Egyptisk sarkofag laget i treverk, fra rundt 1690 fvt. Av /Corbis Historical/Getty Images. Begrenset gjenbruk

sarkofag

Sarkofagene i Det kongelige Mausoleum i tilknytning til Akershus slottskirke på Akershus slott. I den hvite dobbeltsarkofagen, laget av nordlandsmarmor fra Fauske, hviler kong Haakon 7. og dronning Maud. I den mørkegrønne sarkofagen til høyre, laget av patinert bronse, hviler kong Olav 5. og kronprinsesse Märtha. Den lysegrønne sarkofagen til venstre, laget av olivin, er laget for kong Harald 5. og dronning Sonja.
Det kongelige Mausoleum
Av /Det kongelige hoff.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Dronning Margrethe 2.s sarkofag i Roskilde domkirke ble ferdigstilt i 2018 etter 15 års arbeid. Gravmonumentet er laget av kunstneren Bjørn Nørgaard. Selve sarkofagen er av støpt glass, med sandblåste figurer av dronning Margrethe og prins Henrik, og hviler på søyler av dansk granitt, færøysk basalt og grønlandsk marmor. Dronningen skal gravlegges i en krypt under monumentet, og prins Henrik valgte å ikke bli gravlagt i domkirken.
Dronning Margrethes sarkofag i Roskilde domkirke
Av /Det danske kongehuset.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sarkofag er en monumental likkiste, ofte laget av stein. Den er vanligvis formet som en langstrakt kiste. Sidene og lokket på sarkofager kan være dekorert med relieffer, ornamentikk og inskripsjoner. Utsmykningen kan formidle opplysninger om religion og kulturelle forhold.

Faktaboks

Uttale

sarkofag

Etymologi
av gresk sarx, ‘kjøtt’ og fagein, ‘ete’, egentlig ‘kjøttetende’, gresk sarkophagos lithos 'kjøttetende stein'

Sarkofager er kjent fra mange land og historiske epoker. De er i hovedsak beregnet for personer som har høy rang i det samfunnet de tilhører. Derfor er sarkofager gjerne plassert i et spesielt bygg, for eksempel en pyramide, et mausoleum, en kirke eller et slott.

I mausoleet på Akershus Slott står dobbeltsarkofagen til kong Haakon 7. og dronning Maud, og dobbeltsarkofagen til kong Olav 5. og kronprinsesse Märtha.

Sarkofagen over Tsjernobyls ødelagte reaktor.
Foto
Av /iStock.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Beskrivelse

Sarkofag med fire føtter, kalkstein, lengde 202 cm, fra Kreta, datert 475–450 fvt.
The Metropolitan Museum of Art, New York.
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Sarkofager var vanlig i det gamle Egypt og den greske antikken og hellenismen, hos etruskerne i Etruria og i Romerriket. De har dessuten blitt benyttet i Europa helt frem til nåtiden. Også Japan, Kina og Mesoamerika har gravskikker med sarkofager i sentrum.

Sarkofager varierer i materiale og kan bestå av for eksempel kalkstein, marmor, porfyr eller terrakotta. Det finnes for øvrig sarkofager som er laget av tinn.

Etymologi

Betegnelsen sarkofag er avledet fra det greske ordet sarkophagos, som bokstavelig talt betyr «kjøttetende». I antikkens Hellas ble det ment at en spesiell type kalkstein som sarkofager ble laget av, oppløste det døde legemet (kroppen).

Historikk

Malt mumiekiste av tre (sarkofag) som har menneskelig kroppsfasong. Kisten består av to deler som settes sammen. Trekistens lokk er toppet av et hode av en falk. Den viser til den egyptiske guden Sokar i Det gamle Egypt, som representerer fruktbarhet og dødskult. Inne i den venstre delen av trekisten ser man en mumie av en rovfugl, og kroppen er svøpt inn i bandasjer av lin. På toppen av mumien ser man en maske av voks, som viser ansiktstrekkene til den egyptiske guden Osiris. Kisten er 58,4 cm høy og datert til Egypt mellom 664 og 305 fvt.
The British Museum, London.
Lisens: CC BY NC SA 4.0
Sarkofag med saltakformet lokk, steintøy, står på 18 sylindriske føtter, lengde 145 cm, datert til Kofun-tiden 490–510 evt., Japan
The British Museum, London.
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Egypt

Sarkofager fra Det gamle Egypt er fortrinnsvis laget av stein (granitt, siltstein, granodioritt, basalt), sjeldnere av malt tre. Her var det også vanlig å balsamere den avdøde. Både mennesker og dyr kunne bli balsamert og deretter bundet opp med bandasjer av lin. Den balsamerte og bandasjerte kroppen, kalt mumie, ble til slutt lagt i en sarkofag som i grove trekk kunne være formet som kroppen til et menneske.

Hellas

Sarkofager ble brukt i antikkens Hellas. I perioden fra senarkaisk til tidlig klassisk tid finnes sarkofager i malt terrakotta.

Libanon

Fra Sidon i Libanon på slutten av 300-tallet fvt. finnes sarkofager i marmor som er dekorert med relieffer, for eksempel Aleksander-sarkofagen.

Etruskerne

Sarkofag, malt terrakotta, etruskisk, Toscana, datert 250–150 fvt. Den fremstilte kvinnen heter Seianti Hanunia Tlesnasa. Hun har reist seg halvveis opp, holder et speil i sin venstre hånd og retter litt på klærne med den høyre. Hun er kledt i khiton og har diadem, halssmykke, øredobber og ringer på fingrene.

The British Museum, London.
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Etruskernes sarkofager i terrakotta eller stein var ofte utformet som en seng, gjerne med fremstillinger av den døde liggende på lokket.

Romerriket

I Romerriket ble sarkofager i marmor og andre steinsorter vanlige på 100-tallet evt. Det fantes to hovedtyper: en «romersk» og en «gresk». Den romerske typen hadde flatt lokk og tre sider med relieffer, hvorav den fjerde siden stod opp mot en vegg. Den greske typen var frittstående og dekorert på alle fire sider og hadde i tillegg gavltak.

Tidlig kristen tid til middelalderen

Med kristendommens utbredelse dukket også bibelske motiver opp. En kjent sarkofag fra tidlig kristen tid (30–300-tallet) er Brødresarkofagen.

I middelalderen (500–1500-tallet) ble den avdøde avbildet i naturtro størrelse på lokket til sarkofagen.

Renessansen og barokken

I renessansen (1300–1600-tallet), barokken (1600–1750-tallet) og frem til 1700-tallet fortsatte tradisjonen med å bruke sarkofager, men fortrinnsvis som del av skulpturalt utformede gravmonumenter, særlig for konger og dronninger.

De mest monumentale sarkofagene fra den nordiske renessansen er sarkofagene til dronning Margrete 1. i Roskilde domkirke (1423) og kong Frederik 2. samme sted (1598).

Norge

På 1700-tallet ble sarkofager benyttet i Norge både for forretningsmenn og adel. Caspar Herman Hausmanns sarkofag står i Oslo domkirke, utført i 1718. I Kvinnherad kirke finnes flere sarkofager fra omkring 1700 som er knyttet til slekten Rosenkrantz.

I mausoleet på Akershus Slott står dobbeltsarkofagen til kong Haakon 7. og dronning Maud, og dobbeltsarkofagen til kong Olav 5. og kronprinsesse Märtha.

Tsjernobyl-«sarkofagen»

I 1986 oppstod det en eksplosjon og brann i et kjernekraftverk i Ukraina, kjent som Tsjernobyl-ulykken. For å begrense radioaktiv stråling og for å sikre den ødelagte bygningen, ble det mellom 2016 og 2019 satt opp en massiv konstruksjon kalt «sarkofagen». Den er laget av stål og betong og dekker og forsegler det opprinnelige kraftverket.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Toynbee, J. M. C. (1996). Death and burial in the Roman world. Baltimore: Johns Hopkins University Press.
  • Zanker, P., & Ewald, B. C. (2012). Living with myths: The imagery of Roman sarcophagi. Oxford: Oxford University Press.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Skulpturer og relieffer

Erik Mørstad
Kunsthistoriker, Dr.philos., Universitetet i Oslo