Desideria (norsk og svensk dronning)

Désirée Clary var født i Marseille. Hennes fødselsår er usikkert, men sannsynligvis 1777. Hun vokste opp i et velstående borgerhjem; faren drev en betydelig import- og eksportforretning. Etter tidens skikk fikk hun sin oppdragelse i et kloster, men da dette ble nedlagt under den franske revolusjon, vendte hun i 1793 tilbake til foreldrehjemmet, som på den tid var tilholdssted for fordrevne medlemmer av familien Bonaparte fra Korsika. I begynnelsen av 1794 ble hun presentert for brigadegeneral Napoleon Bonaparte. De var forlovet en kort tid, og hennes eldre søster Julie ble gift med Napoleons eldre bror Joseph (som broren senere utnevnte til konge, først av Napoli og deretter av Spania).

Julen 1797 hadde Désirée planer om å forlove seg med general Léonard Duphot (1769–1797), men han ble myrdet i Roma 27. desember samme år. Det følgende året avviste hun en rekke beilere, inntil hun i august giftet seg med en av Napoleons generaler, Jean-Baptiste Bernadotte. Det var hennes fortjeneste at det i tiden som fulgte ikke kom til et åpent brudd mellom Bernadotte og Napoleon.

Paret bosatte seg i Paris, og der ble deres eneste barn, sønnen Oscar, født i 1799. I mai 1804 utnevnte den nyutropte keiser Napoleon general Bernadotte til marskalk av Frankrike, og han gav ham også et bypalé i Rue d’Anjou-Saint-Honoré i Paris, som Désirée innredet til et stilfullt hjem. Her levde hun i en fortrolig krets av slekt og venner (mens hennes mann deltok i napoleonskrigene), bare avbrutt av opphold på godset La Grange nær Paris, som ekteparet hadde kjøpt noen år tidligere, og et besøk i Hannover, hvor Bernadotte var kommandant og guvernør i årene 1804–1805.

I 1806 ble Bernadotte utnevnt til fyrste av Ponte Corvo i Italia, og Désirée ble dermed fyrstinne, men hun kom aldri til å sette sine ben i dette «fyrstedømmet». Etter at Bernadotte i 1810 var valgt til tronfølger i Sverige, ble hun svensk kronprinsesse. Kort tid etter reiste Bernadotte til Sverige under navnet Karl Johan. Senhøstes begav også Désirée og sønnen Oscar seg til Sverige, og ankom Stockholm i januar 1811. Reisen hadde vært så kald at hun hadde grått, og hun følte ingen glede over kallet som ventet henne. Ektemannen var opptatt av statssaker, og hun trivdes ikke. Sommeren 1811 reiste hun tilbake til Frankrike uten sønnen og bosatte seg nok en gang i Paris.

I de følgende årene stod hun i nær kontakt med den svenske legasjonen i Paris. Her mottok hun meddelelsen om at hun ved svenskekongen Karl 13.s død og hennes manns tronbestigelse 5. februar 1818 var blitt dronning av Norge og Sverige. Hun ble imidlertid boende i Paris, og reiste ikke en gang opp til Skandinavia for å være til stede da Karl Johan samme år ble kronet til konge, først i Stockholm og så i Trondheim. Tilbake til Stockholm kom hun først i 1823, og da på grunn av sønnens forestående ekteskap med prinsesse Joséphine av Leuchtenberg. Denne gang slo hun seg ned i Sverige for godt.

Désirée ble kronet til svensk dronning, med navnet Desideria, i Storkyrkan i Stockholm 21. desember 1829. Hun tilhørte, i motsetning til Karl Johan, hele livet den katolske kirke, og på grunn av den norske grunnlovens bestemmelser om statens religion ble det aldri noen kroning av Desideria i Norge. Planene om kroning kom faktisk så langt at den norske stat i 1830 anskaffet egne norske dronningregalier til hennes kroning – krone, septer og rikseple, som i dag oppbevares i Nidarosdomen.

Den nye dronningen levde et nokså tilbaketrukket liv på Stockholms slott. Desideria la seg aldri opp i statssaker, og den lange atskillelsen mellom ekteparet gjorde at de stort sett innrettet sine liv hver for seg. Dronningens døgnrytme var uvanlig: Hun stod gjerne opp ved firetiden om ettermiddagen og gikk som regel til sengs igjen ved firetiden om morgenen etter å ha foretatt en kjøretur i vogn rundt midnattstider. Hun reiste en del, blant annet en oppkvikkende reise til Norge i 1827, men tilbrakte det meste av tiden i Stockholm. En planlagt reise til hjemmet i Paris i 1853 ble avbrutt; med sin enorme vannskrekk torde hun ikke krysse Østersjøen.

Dronningen fulgte sine egne interesser. Hun leste mye, særlig fransk og svensk litteratur, og arbeidet med å avhjelpe nød og fattigdom. I Norge er hennes navn knyttet til Eugenia stiftelse i Christiania, en oppdragelsesanstalt for piker som kongen hadde gitt årlige bidrag til fra 1828, og som hun selv besøkte siste gang i 1847.

Desideria hadde et likefremt og naturlig vesen, noe man la merke til blant annet ved hennes mange besøk i Christiania, både som dronning og enkedronning. Hun tok det svært tungt da sønnen Oscar døde i 1859, men gledet seg og deltok i festlighetene da sønnesønnen Karl 15. (i Norge Karl 4.) og dronning Louise ble kronet året etter.

I Post- och Inrikes Tidningar for 18. desember 1860 het det at den gamle enkedronningen var avgått ved døden dagen før. Etter et besøk i operaen hadde hun kommet hjem og «avlidit i sina rum» kl. 22.45. Sannheten var at hun etter et illebefinnende hadde dødd i slottstrappen. Begravelsen fant sted i Riddarholmskyrkan, der hennes enkle sarkofag fremdeles står i Bernadotteska gravkoret.

Hennes liv er litterært behandlet flere ganger, blant annet av den østerrikske forfatteren Annemarie Selinko i romanen Désirée (1952), som ble filmatisert i 1954.

• En del brev fra Desideria til Karl 13. (Karl 2.) og hans dronning Hedvig Elisabeth Charlotte finnes i Riksarkivet, Stockholm

• Maleri av Robert Lefèvre, 1807; Stockholms slott
• Maleri (brystbilde) av François Gérard, 1810; Musée Marmottan, Paris
• Maleri (gruppeportrett) av Fredric Westin, cirka 1837; Stockholms slott
• Maleri (helfigur) av Fredric Westin, 1837; Det Kongelige Slott, Oslo

• Bernadotte
• Clary – fransk slekt
• Det svenske kongehuset
• Norsk historie fra 1815 til 1905
• norske dronninger
• Sveriges historie

• Desideria i Svenskt biografiskt lexikon

• Almén, Johannes (1893): Ätten Bernadotte, Stockholm
• Finne-Grønn, Stian Herlofsen (1926): biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 3
• Forssell, Nils (1945): biografi i Svenskt biografiskt lexikon (SBL), bind 11
• Silenko, Annemarie (1952): Désirée
• Girod de l’Ain, Gabriel (1960): Désirée Bernadotte, Stockholm
• Thuesen, Nils Petter (1991): Norges dronninger gjennom tusen år
• Thuesen, Nils Petter: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)