Grubbegata (Oslo)
- Se pekerside for flere forekomster av Grubbegata.
| Grubbegata | |||
|---|---|---|---|
 Grubbegata passerer Oslo Hovedbrannstasjon | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Grubbegata (1–14) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Oslo sentrum, Hammersborg | ||
| Bydel | St. Hanshaugen | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1945 | ||
| Tilstøtende | Grensen, Høyesteretts plass, Pløens gate, Einar Gerhardsens plass, Hammersborg torg, Fredensborgveien, Hammersborggata | ||
|
| |||
 Grubbegata 59°54′50″N 10°44′42″Ø | |||
Grubbegata (1, 4–14) er en gate i bydel St. Hanshaugen.[1] Gaten går fra Grensen gjennom Hammersborg til Fredensborgveien. Grubbegata eksisterte som gate allerede i 1649[2] og er oppkalt etter en kjøpmann, Ulrik Grubbe, som skal ha bodd i området på 1700-tallet.[3] Navnet finnes i kirkebøker på 1700-tallet.[trenger referanse] «Grubbe Gade» eller «Grubbe-Gaden» er navngitt på kart fra 1778[4], 1792[5], 1811[6] og 1827.[7] Gateløpet sees også på et kart fra 1680, men uten at navnet er oppgitt.[8]
Langs Grubbegata ligger
- Norges Høyesterett med adresse Høyesteretts plass 1
- Regjeringskvartalet ved Einar Gerhardsens plass
- Garasjen til Oslo Hovedbrannstasjon som har adresse Arne Garborgs plass 1
- Svenska Margaretakyrkan som har adresse Hammersborg torg 8
- Krist kirkegård
- Kristparken
Under gaten ved brannstasjonen ligger innløpet der Hammersborggata fra øst går inn i Hammersborgtunnelen.
Sikringstiltak i Grubbegata
[rediger | rediger kilde] | Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
Regjeringen har flere ganger foreslått å stenge deler av Grubbegata.[9] I 2006 ga Moderniseringsdepartementet oppdraget til Statsbygg. Det ble foreslått å utarbeide en reguleringsplan, som grunnlag for å gjennomføre en permanent stenging av Grubbegata mellom Høyesteretts plass og Arne Garborgs plass, ved å etablere en fjernstyrt sperre nord for Høyesteretts plass og senkbare pullerter rett nord for Arne Garborgs plass. Begge sperrene skal kunne åpnes ved behov.[10] Oslo kommune likte ikke forslaget. Byrådet støttet ikke Statsbyggs forslag om å stenge Grubbegata. «Jeg kan ikke se at Statsbygg har godtgjort en sikkerhetsgevinst som oppveier et så dramatisk permanent tiltak», sa byråd for byutvikling Merete Agerbak-Jensen.
Byrådet mente at Grubbegata heller kunne sikres med akutte tiltak dersom trusselbildet skulle endres, eller andre behov tilsi midlertidige sikkerhetsforbedringer.[11]
Den 22. juli 2011 detonerte en bilbombe plassert i en Volkswagen Crafter parkert på Einar Gerhardsens plass etter at bilen hadde blitt kjørt gjennom Grubbegata. Etter dette terrorangrepet ble Grubbegata stengt for all trafikk.
Etter seks år med diskusjoner og planlegging i Statsbygg, regjeringen, fornyings- og administrasjonsdepartementet ble arbeidet med å grave i regjeringskvartalet påbegynt i februar 2011. Arbeidet skulle være avsluttet før sommeren. Men bare noen cm nede i jorden støtte gravemaskinen på kabler i regjeringskvartalets topphemmelige infrastruktur, og gravingen ble satt på pause til over sommeren.[12] I mellomtiden rakk Anders Behring Breivik å slå til. Forklaringen på at Grubbegata ikke var stengt, enda alle papirer var i orden og arbeidet påbegynt, ble først kjent i september 2012. Aftenposten avslørte saken med hemmelig infrastruktur da statsråd Rigmor Aasrud på spørsmål om hvorfor gaten ikke var stengt når alle papirer og planer var godkjent, bare svarte at «kartene var upresise», slik at arbeidet måtte «justeres underveis». Hun ville ikke si annet om infrastrukturen enn at den er hemmelig.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
- ↑ Nasjonalbiblioteket kart 2310 Geelkerck 1649
- ↑ De er døde – men lever fortsatt i Oslo! : gateskiltene i Oslo oppkalt etter avdøde personer (Svensgam, 1993)
- ↑ Statens kartverk amt 2 Kristiania 27, Forstaden Hammersborg 1778
- ↑ Riksarkivet KDK XVIII-1 116, vannledningene i 1792
- ↑ Nasjonalbiblioteket, kart 245, Landkadettkorpset 1811
- ↑ Nasjonalbiblioteket, kart 00570, Christiania Bye , 1827>¨
- ↑ Kilde til kartene: Lars Roede: "Historisk atlas over Oslo. Gamle kart forteller", Oslo 2016, s. 124 og 37.
- ↑ «Bondevik: - Var bekymret for sikkerheten på Statsministerens kontor». Verdens Gang. 28. juli 2011. Besøkt 29. juli 2011.
- ↑ «Reguleringsplan Grubbegata - Regjeringskvartalet» (PDF). Oslo kommune (Statsbygg). 25. januar 2006. Besøkt 29. juli 2011.
- ↑ «Byrådet vil ikke stenge Grubbegata». Oslo kommune. 29. juni 2007. Besøkt 29. juli 2011.
- ↑ Per Anders Johansen: «Fant hemmelige kabler i Grubbegata», Aftenposten 21. september 2012
- ↑ NTB: «Statsråden visste ikke om kabler i Grubbegata», NRK 22. september 2012
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Grubbegate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 215-216. ISBN 978-82-573-1760-7.
