Stishovitt er et fargeløst mineral som består av silisiumdioksid (SiO2), og som bare er stabilt ved veldig høyt trykk.
Faktaboks
- Uttale
-
stishovitt
- Etymologi
-
etter den russiske krystallografen S. M. Stishov (Stisjov) som var den første som syntetiserte forbindelsen, og -itt
- Engelsk navn
- stishovite
- Kjemisk formel
- SiO2
- Sammensetning
- Oksid eller silikat
- Hardhet
- 7½–8
- Massetetthet
- 4,35 g/cm³
- Krystallsystem
- tetragonalt
Stishovitt er funnet i meteorittkratere og er dannet ved trykk på over 100 000 atm. Mineralet ble først beskrevet i 1962 og opptrer sammen med coesitt, en annen modifikasjon av silika (SiO2), som oppstår ved trykk på over cirka 30 000 atm.
Stitshovitt har samme struktur som rutil (TiO2), med silisium i 6-koordinasjon. I de andre polymorfe formene av SiO2 er silisium i 4-koordinasjon, og de har lavere densiteter (se kvarts og polymorfi).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.