Stishovitt er en modifikasjon av den polymorfe forbindelsen silisiumoksid (SiO2). Mineralstrukturen avhenger av forholdene mineralet ble dannet i. Dette bestemmes av trykk (målt i gigapascal, GPa) og temperatur (målt i °C). Trykket øker med rundt 1 gigapascal (GPa) per 30 km under bakken. Stishovitt er stabilt ved et trykk på minst 7–13 gigapascal, avhengig av temperatur.

Stishovitt er et fargeløst mineral som består av silisiumdioksid (SiO2), og som bare er stabilt ved veldig høyt trykk.

Faktaboks

Uttale

stishovitt

Etymologi

etter den russiske krystallografen S. M. Stishov (Stisjov) som var den første som syntetiserte forbindelsen, og -itt

Engelsk navn
stishovite
Kjemisk formel
SiO2
Sammensetning
Oksid eller silikat
Hardhet
7½–8
Massetetthet
4,35 g/cm³
Krystallsystem
tetragonalt

Stishovitt er funnet i meteorittkratere og er dannet ved trykk på over 100 000 atm. Mineralet ble først beskrevet i 1962 og opptrer sammen med coesitt, en annen modifikasjon av silika (SiO2), som oppstår ved trykk på over cirka 30 000 atm.

Stitshovitt har samme struktur som rutil (TiO2), med silisium i 6-koordinasjon. I de andre polymorfe formene av SiO2 er silisium i 4-koordinasjon, og de har lavere densiteter (se kvarts og polymorfi).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg