Støy. Figuren viser lydtrykknivåene av ulike vanlige lyder. dB-skalaen gir en tilnærmelse til den menneskelige oppfattelse av relativ lydstyrke. 2–3 dB er den minste forskjellen det menneskelige øre kan oppfatte.

Av /Store norske leksikon ※.

Støy er uønsket lyd eller lyd som kan gi helseskade. Det som er støy for én person, kan være behagelig lyd for en annen. I denne forstand er støy et subjektivt begrep. Man kan ønske å oppleve høye lydnivå, for eksempel på en konsert, men hvis denne lyden også medfører skade på hørselen eller andre helseplager, er lyden definert som støy.

Lyd som fanges opp av hørselen er ørsmå trykkvariasjoner i lufta. Disse trykkvariasjonene kalles lydbølger. Man bruker gjerne begrepet lyd når det er snakk om de fysiske egenskapene til lydbølgene, og støy når det er snakk om virkningene av disse.

Lyden karakteriseres ved nivået, altså hvor sterk lyden er, og ved frekvensen som angir hvor fort trykket varierer. Lyder med lav frekvens oppfattes om dype, mørke toner mens lyder med høy frekvens oppfattes som lyse toner. Frekvensen måles i hertz (Hz) som er antall trykkvariasjoner per sekund. Med normal hørsel kan man oppfatte lyder i frekvensområdet mellom omtrent 20 Hz til 20 000 Hz, 20 kilohertz (kHz).

Lydstyrken eller lydtrykket kan måles direkte i Pascal (Pa), men angis som regel i desibel (dB) i forhold til et referansetrykk.

Lydnivå

Desibel er en ubenevnt størrelse, det vil si at det angir hvor mange ganger større (eller mindre) et tall er i forhold til et annet. Som referanse for lydtrykk (i luft) brukes 20 mikropascal (μPa). Et lydtrykk på 0 dB vil si et lydtrykk som er lik referansetrykket (20 μPa). Dette tilsvarer omtrent normal høreterskel. Desibel er en logaritmisk størrelse. Et lydtrykk på 130 dB, som ofte brukes som smertegrensen for normal hørsel, er dermed ti tusen milliarder (\(10^{13}\)) ganger større enn lydtrykket ved høreterskelen. Der det går klart frem av sammenhengen, blir referansetrykket ofte sløyfet.

Hørselen er ikke like følsom for alle frekvenser. Dype toner må ha høyere lydtrykknivå for å oppfattes like sterke som lyse toner. For å kompensere for dette, benyttes ulike veiekurver. Mest brukt i støysammenheng er «veiekurve A». Lydtrykk målt med veiekurve A angis som dB(A). En annen skrivemåte er dBA. To forskjellige lyder som har samme lydtrykk i dB(A), vil oppfattes som omtrent like sterke. «Veiekurve C» legger mer vekt på lave frekvenser og benyttes derfor for å beskrive lyd fra sprengning og tunge våpen, lyd fra vifteanlegg og andre tekniske innretninger i boliger og for populærmusikk med mye basslyd.

Gjennomsnittlig lydnivå

Det er sjelden støyen er konstant. Støy fra samferdsel består for eksempel av en rekke enkelthendelser (passeringer av kjøretøy, fly eller tog). For å beskrive en varierende støy på en enkel måte, benytter man et ekvivalentnivå, det vil si et slags gjennomsnittsnivå.

Ekvivalentnivået for en varierende støy tilsvarer lydtrykket fra en konstant støykilde som i løpet av en gitt tid (time, dag, år og så videre) gir samme totale støyenergi som den varierende kilden. Ekvivalentnivået har vist seg å gi en god beskrivelse av den subjektive støyplagen.

Virkninger av støy

Man kan observere en rekke forskjellige virkninger av støy. Støy maskerer tale og musikk, slik at disse blir vanskeligere å oppfatte. Støy kan forårsake vekking og redusert søvnkvalitet. Støy kan gi fysiologiske endringer i hjerte-karsystemet (økt blodtrykk), og kan også påvirke andre funksjoner i kroppen, som åndedrett og fordøyelse.

Støy kan også påvirke kognitive funksjoner og medføre nedsatt mental yteevne. Støy kan oppfattes som subjektivt plagsomt og gi stressymptomer. Høye lydnivå kan dessuten gi fysiologiske skader på hørselen.

Regelverk

I Norge er støy regulert gjennom ulike forskrifter og anbefalinger.

Arbeidsplassen

Arbeidstilsynet har laget forskrifter om støy på arbeidsplassen. Målsettingen med forskriftene er å forebygge helseskade på arbeidstakere, og å motvirke sjenerende støy i arbeidet.

Forskriftene angir to typer høyest tillatte støybelastning: målt ved ekvivalentnivå for stadig gjentatt belastning og ved høyeste tillatte lydnivå for enkeltstående støyhendelser. Forskriftene har også anbefalte grenser for ulike arbeidsforhold.

Arbeidstilsynet oppgir følgende normerte ekvivalentnivåer og anbefalte grenser:

Gruppe Arbeidsforhold Normert ekvivalentnivå i dB(A) Anbefalt grense dB(A)
1 Store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale. 55 45
2 Viktig å føre samtaler eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet. Lite støyende utstyr direkte knyttet til arbeidet. 70 60
3 Støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under gruppe 1 og 2. 85 75

Byggeforskriftene har et eget kapittel om lydforhold, og plan- og bygningsloven inneholder blant annet krav om lydisolasjon mellom enkelte boenheter og mellom enkeltrom i hoteller, sykehus og liknende. Formålet med disse er å unngå at folk blir plaget av støy i hverdagen.

Arealplanlegging

Klima- og miljødepartementet har etablert retningslinjer for støy i forbindelse med arealplanlegging. Formålet med disse er å legge til rette for en langsiktig arealdisponering og planlegging av det fysiske miljø som fremmer trivsel og bokvalitet, som forebygger helsekonsekvenser av støy, samt ivaretar og utvikler gode lydmiljø og stille områder. Retningslinjene gir kvalitetskriterier for ny støyfølsom bebyggelse.

Klima- og miljødepartementet angir krav til ulike støysoner. I såkalt gul sone kan man forvente at det vil kunne forekomme støyproblemer med mindre det tas ekstra hensyn og forholdsregler som for eksempel forbedret lydisolasjon, spesielt skjermete uteplasser og så videre. I rød sone anbefales å ikke etablere støyømfintlig bebyggelse. Definisjonen av grenser mellom ulike soner er avhengig av støykilden.

Musikkanlegg

Helsedirektoratet har egne anbefalinger for konserter, nattklubber, og lignende. Formålet med disse er å bidra til at flest mulig skal få ta del i positive musikkopplevelser, men samtidig påse at musikken utøves på en måte som ikke fører til hørselsskader eller helseplager for publikum eller mennesker som oppholder seg i nærmiljøet.

Det anbefales at lydnivået i publikumsarealet holdes under 99 dBA i halvtimen med høyest nivå. Dessuten bør maksimumsnivået ikke overskride 130 dBC for at man skal unngå hørselsskade som følge av støy. De setter ikke noen spesielle grenser for antall eksponeringer per år. Det anbefales imidlertid at publikum varsles dersom lydnivået vil overskride 92 dBA i den halvtimen hvor lyden er sterkest, og at publikum i så fall tilbys gratis hørselsvern, for eksempel ørepropper. Dessuten bør det etableres tydelig merkede soner der lydnivået er under 85 dBA. Alt dette er tiltak som vil redusere risikoen for hørselsskader.

Veilederen har dessuten anbefalte grenser for høyeste nivå målt ved naboeiendom til en konsertarena. Det er ulike grenser for dag, kveld og natt, og grensene avhenger også av konsertens varighet og hvor hyppig konserter arrangeres. Det er egne grenser for innendørs lyd i boligbygg som også inneholder øvingslokaler for musikk, nattklubber, konsertlokaler og liknende.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg