pressglass

Pressglassproduksjonen har utviklet seg mye siden 1825. Opprinnelig foregikk produksjonen ved at en anfanger hentet glassmasse til mesteren, som klippet av riktig mengde ned i en metallform. Massen ble deretter presset på plass av et stempel. Etter noen sekunder ble formen snudd opp ned, slik at det ferdige glasset kunne tas ut og settes til langsom nedkjøling i en ovn. Eldre pressglass har ofte skarpe kanter etter skjøtene i metallformen.

Senere er pressglassproduksjonen blitt mer industrialisert. Flytende glassmasse fylles automatisk i metallformer i nøyaktig mengde, og trykkluft presser massen ut i alle hulrom. Dette gir et jevnt glass uten luftbobler og ujevnheter.

Pressglassproduksjonen oppsto i USA. I 1825 tok den amerikanske oppfinneren John Palmer Bakewell (1800–1842) patent på en maskin for å presse glass. De første produktene var møbelhåndtak. Den nye produksjonsmetoden ble videreført av andre produsenter, noe som straks resulterte i rimelig masseprodusert glass. Et par år senere begynte Deming Jarves (1790–1869) ved Boston and Sandwich Glass Company å produsere pressglass med intrikate mønstre.

I Sverige ble pressglassteknikken introdusert i 1830-årene, men hvilket glassverk som var først, er usikkert. Reijmyre Glasbruk startet produksjonen rundt 1837 og Skönviks Glasbruk omtrent samtidig. Etter hvert kom en rekke svenske glassverk til å bruke pressglassmetoden. To av de fremste var Eda Glasbruk og Elme Glasbruk. Sistnevnte hadde stor suksess med Edvin Ollers design.

Samtidig med funksjonalismens gjennombrudd omkring 1930 ble elektriske kjøleskap introdusert til et bredere marked. Mat kunne oppbevares kjølig og holdbarheten økte. Den svenske kjøleskapsprodusenten Electrolux kom i 1930 med oppbevaringsbokser i pressglass som kunne stables, produsert ved Eda Glasbruk. Mot slutten av det samme tiåret utviklet den tyske industridesigneren Wilhelm Wagenfeld modellen Kubus som lignet på den svenske modellen.

De tidligste pressglassene til forbrukermarkedet var ofte rikt ornamentert, og ikke sjelden skulle de etterligne eksklusivt slipt glass. Under påvirkning av modernismen i mellomkrigsårene ble pressglasset stadig mer forenklet og mindre ornamentert.

De første norske pressglassproduktene ble utført ved Gjøvik glassverk omkring 1838. Da ble det laget propper til «pulverglass» som ble presset i messingformer. I 1842 antas det første drikkeglasset å ha blitt produsert, et ølglass som rommet rundt tre desiliter. Gjøvik glassverk ble lagt ned et par år senere, og den tidligste produksjonen er lite dokumentert.

Omkring 1853 startet produksjonen av pressglass ved Hadeland Glassverk. Firmaet hadde tidligere laget flasker, apotekerglass og sylteglass. I perioden fra 1855 og til slutten av 1870-årene sto de to svenskene Carl Nyqvist og Carl L. Schmidt bak mesteparten av pressglassproduksjonen på Hadeland. I 1867 kom en omfangsrik produktkatalog som illustrerer mange pressglassmodeller. Sukkerkopper, drikkeglass, asjetter og skåler av ulike slag var populære produkter. Samtidig gikk glasset fra å være noe som tilhørte borgerskapet til å bli allemannseie.

I 1899 ble driften av pressglass overført fra Hadeland Glassverk til Høvik Verk. Flere av de faglærte arbeiderne flyttet samtidig til Høvik, deriblant den kjente pressglasspesialisten Konrad Nyquist. Alle produkter som tidligere var blitt produsert ved Hadeland, ble nå også produsert ved Høvik Verk. Samtidig vokste behovet for husholdningsglass til hermetikkvarer. I 1902 startet produksjonen av sylteglassmodellen 1802. Dette var forgjengeren til det som senere fikk navnet Norgesglass. Sylteglasset ble opprinnelig formblåst, men fra omkring 1906 ble det utført som pressglass. Et av firmaets mest kjente produkter var Sverre Pettersens pressglass-serie Nordlys som kom på markedet i 1930. I 1933 ble pressglassproduksjonen nedlagt på Høvik og overført til Hadeland Glassverk. Etter andre verdenskrig vitaliserte Hadelands designer Willy Johansson pressglasset med storselgeren Siri. Severin Brørbys serie Furu, også den på Hadeland, slo godt an i 1970-årene.

Ved Magnor Glassverk var det også en forholdsvis stor produksjon av pressglass. Flere modeller antas å ha blitt importert fra svenske glassverk, deriblant Eda Glasbruk. Magnors designer Arne Lindaas formga i 1950 en fiskeformet skål for sild som ble en stor suksess. I 1970-årene solgte hans serie Havrett meget godt for det samme glassverket.

Det har også vært produksjon av pressglass ved Drammens Glassverk. Firmaet produserte i hovedsak husholdningsglass, deriblant Norgesglass i en periode.

• glassforming
• Moss Glasværk
• Hadeland Glassverk

• Carbol, Vlastimil og Simmingsköld, Bo (1981). Gammal och ny teknikk för handgjort glas. Del 1 Formgivning och dekorering i hyttan, Glasteknisk utveckling AB
• Fikkan, Jan (2016). Norsk presset glass 1840–1940: «Jakten på Anna», Novus Forlag
• Lie, Inger-Marie (1977). Hadelandsglass 1850–1900, C. Huitfeldt Forlag
• Lindblad, Thomas og West, Anna Livén (2011). Funkisglas: Pressat och blåst, Signum
• Christiansen, Gunnar Egil (1939). De gamle privilegerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin (1739–1939), H. Aschehoug & Co.
• Friis-Petersen, Bjørn (red.) (1963). Glass og keramiske produkter: Varehåndbok, Norges Glass- og Stentøihandleres Forbund