Plukkhogst er hogging av enkelttrær i et skogbestand, for eksempel etter størrelse og pris. Man høster da enkelttrærne etter hvert, samtidig som man fristiller ungtrærne som kommer opp (se også bledningsskog).
plukkhogst
I en plukkhogd skog er det trær i alle aldre.
Plukkhogst og biologisk mangfold
En plukkhogd skog vil gi mer lys ned på skogbunnen og derved bidra til god utvikling av markvegetasjonen. Ikke minst for blåbærlyng som er en viktig beiteplante både for fugler og dyr.
Hogges det snauflater i områder med huldrestry-Usnea longissima, så vil forekomsten dø ut på stedet. Laven er klassifisert på rødlista som EN- sterkt truet. Med en skånsom plukkhogst omkring levestedene vil huldrestryforekomstene ivaretaes og laven kan spre seg videre i skoglandskapet.
I motsetning til snauflatehogst vil en plukkhogst bevare skogpreget i området. Organismer som er avhengig av trær i alle aldre, vil derfor kunne overleve i en plukkhogd skog, men få problemer når det hogges store snauflater.
Det anbefales derfor plukkhogst i områder hvor det er ekstra viktig å ta vare på spesielle arter. En plukkhogd skog vil også ha større opplevelsesverdi for friluftsliv enn der det er foretatt åpne hogster. Men plukkhogsten vil også medføre at det som regel må hogges større arealer enn med åpne hogster. Tømmeruttaket per arealenhet blir mindre ved plukkhogst sammenlignet med snauflatehogst.
Særlig aktuelt i fjellskog
Ved hogst i fjellskog er det svært viktig å hogge slik at ikke lokalklimaet endres. Flatehogst i fjellskog kan medføre at man får problemer med å etablere ny skog fordi lokalklimaet blir for kaldt. Ute på ei flate er det kaldere enn inne i en skog, trærne inne i skogen reduserer varmeutstrålingen og beskytter derved de unge, spirende plantene. Med plukkhogst vil man beholde denne beskyttende effekten slik at foryngelsen kan sikres.
I fjellskogen kan det være ekstra viktig å ha et kontinuerlig kronesjikt for å beskytte foryngelsen. Dette på grunn av de harde klimatiske forholdene. Her kan plukkhogst være aktuell.
Betydning for hardhet og råte
Ved bruk av plukkhogst høstes hogstmodne trær flere ganger i løpet av et bestands liv. Risikoen for kjøreskader med skader på trærnes røtter vil da øke ved bruk av tyngre maskiner. Dette kan medføre råteangrep på gjenstående trær via skadede røtter.
I en bledningsskog vil man ved riktig pleie få tette og jevne årringer. Dette gir god virkeskvalitet i bartrær.
Trær som vokser svært raskt, vil lett utvikle grove årringer. Dette kan skje på bedre boniteter der det er hogd snauflater. Trevirke fra bartrær med grove årringer vil få redusert styrke sammenlignet med trevirke som har smalere årringer. I en plukkhogd skog vil trærne vokse saktere i ungdomsfasen og årringene blir tettere. Dette bidrar derfor til sterkere virke enn med rask ungdomsvekst.
Råteangrep i trærne er et stort problem i Norge. Skader på trær og røtter under skogsdriften er én faktor. Jo mer kjøring, jo mer øker også risikoen for skader. Plukkhogst vil medføre flere inngrep og mer kjøring i skogen over en gitt periode enn eksempelvis snauflatehogst. Derved vil man også øke risikoen for råteangrep på gjenstående trær.
Historikk
Bestandsskogbruket har gitt en sterk økning i skogvolumet. I løpet av de siste 100 år har volumet blitt fordoblet. Bildet er tatt mot Nordre Osen i Innlandet fylke, Åmot kommune.
Fra 1500-tallet og fram til 1900-tallet blei plukkhogsten mye benyttet i norske skoger, ofte som en såkalt dimensjonshogst. Da hogg man kun trær med en viss minste diameter i brysthøgde. Dette kunne blant annet skje ved at tømmerkjøpere betalte skogeiere en viss sum for å få tillatelse til å ta ut tømmer i et bestemt område.
De største og beste trærne blei hogd, og det var som regel lite tilrettelegging for ny skog. Genetisk var også dette svært uheldig, da trær med best kvalitet bør danne grunnlaget for ny foryngelse. Resultatet av en slik form for plukkhogst var dermed utarming av skogene, som fikk låg kubikkmasse basert på foryngelse der trær uten de beste arveegenskapene var satt igjen for frøsettingen.
I perioden 1500–1900 skjedde det en antatt nedgang i total kubikkmasse i norske skoger fra cirka 1000 millioner kubikkmeter ned til rundt 250 millioner kubikkmeter. Flere skogeksperter advarte mot denne utviklingen, og hevdet at den hogsten som da foregikk, ikke var bærekraftig.
Landskogtakseringen
Professor i skogskjøtsel Agnar Barth skreiv i 1916 en artikkel i Tidsskrift for skogbruk der han hevdet at norske skoger gikk med stormskritt mot undergangen. Som et resultat av alle advarslene bevilget Stortinget i 1917 midler til å etablere en nasjonal skogtaksering, Landsskogtakseringen. Det første fylket blei taksert i 1919.
Da de første landsdekkende takstene forelå på 1920-tallet, viste de at årlig tilvekst etter flere hundre år med plukkhogst lå på cirka 11 millioner kubikkmeter. Etter rundt 100 år med bestandsskogbruk dokumenterte Landsskogtakseringen i perioden 2015–2019 en årlig gjennomsnittlig tilvekst i perioden på 22,1 millioner kubikkmeter, altså en fordobling.
Økende interesse for plukkhogst
Det er nå en økende interesse for alternativer til snauflatehogster, og i den sammenheng har også plukkhogsten kommet i fokus. Noen skogeiere ønsker å lære mer om denne formen for avvirkning med sikte på å prøve ut metoden på hele eller deler av eiendommen.
Plukkhogst i dag vil bli praktisert annerledes enn den plukkhogsten som foregikk før år 1900. Skogeiere som benytter plukkhogst, må nå sørge for å legge forholdene til rette for ny foryngelse. Dette følger av plikten til å forynge som er spesifisert i forskrift om berekraftig skogbruk og skogbrukslova, hvor det står i paragraf 6:
Skogeigaren skal sørgje for tilfredsstillande forynging etter hogst, og sjå til at det er samanheng mellom hogstform og metode for forynging.
Skogeiere må også forholde seg til PEFC skogstandard med 30 kravpunkter. Den 1. mars 2023 blei denne skogstandarden revidert blant annet med krav om at fem prosent av skogarealet skal avsettes til biologisk viktige områder (BVO-områder) på alle eiendommer over 1500 dekar. Det er blant annet innført skjerpede krav om å legge økt vekt på hensynet til friluftsliv i viktige friluftsområder og strengere krav til markberedning for å begrense avflekkingsareal.
Plukkhogst benyttes av og til i kombinasjon med hestedrift. Spesielt i områder som er særlig viktig for friluftslivet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.