jerngallusblekk

Dette er et bilde av jerngallusblekk som er å få kjøpt ferdig (oppe til høyre). På bildet finnes også hovedingrediensene til produksjon av jerngallusblekk: gallepler i den røde skålen (galleplene må knuses), jernsulfat (jernvitriol) og gummi arabicum. De svarte strekene på tegningen er tegnet med jerngallusblekk. Det røde stempelet er et hanko-stempel som har tilhørt en nedlagt japansk bank, stemplet på tegningen med asiatisk rødt stempelblekk. Tegningen er laget av Kjartan Skogly Kversøy.
Bilde av jerngallusblekk, hovedingredienser til produksjon av jerngallusblekk og et bilde tegnet med jerngallusblekk.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Jerngallusblekk er et stabilt og holdbart blekk som var i vanlig bruk i Norge frem til 1860-tallet.

Blekket ble utviklet og tatt i bruk i deler av verden allerede på 300-tallet. Et eksempel er den greske teksten Codex Sinaiticus som ble skrevet med jerngallusblekk på pergament på midten av 300-tallet. Teksten er i stor grad fortsatt lesbar etter mer enn 1600 år. Andre tekster som er skrevet med jerngallusblekk, er Norges grunnlov og skuespillene til Henrik Ibsen.

Jerngallusblekk er samtidig svakt etsende, og siden de fleste skrivere ofte laget blekket selv, kan uheldige blandingsforhold mellom ingrediensene ha ført til etseskader på papir og pergament under langtidslagring.

Framstilling

Jerngallusblekk lages av gallepler fra eik. Gallepler er misdannelser på undersiden av eikeblader i form av grønngule kuler som kan bli på størrelse med klinkekuler. De fremkalles av eikegallveps. Eikegallvepsen legger larvene sine i nervene på eikeblader, og under utvikling til fullvoksen veps dannes det en kapsel rundt den voksende larven. Ferdig utviklet graver larven et hull i eikegallen og starter sitt liv som eikegallveps. De forlatte galleplene er rike på garvesyre.

Galleplene blir knust og blandet med rent vann, vin eller eddik. Det tilsettes jernsulfat, gummi arabicum og nellikspiker mot mugg. Fremgangsmåten og blandingsforholdene må være riktig for å unngå at blekket blir for etsende.

Garvesyren i galleplet reagerer med jernsulfatet og danner grunnlaget for jerngallusblekket. Selv om jerngallusblekk generelt regnes som svært holdbart og er egnet for tekst som skal arkiveres lenge, kan blekket også skape skader på papir og pergament ved lang tids lagring. Gjennom historien har blekket ofte blitt laget av skriveren selv og med mange små variasjoner i oppskriftene. En del av arbeidet med å bevare gamle tekster skrevet med jerngallusblekk dreier seg ofte om å reparere etseskader.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Knut Johannesen (2007). Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge. Oslo: Universitetsforlaget / Riksantikvarens skriftserie 28

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Skriveredskaper

Katrine Kalleklev
Kunsthistoriker