fotball

En vanlig seniorkamp varer i 2 × 45 minutters effektiv spilletid, vanligvis med 15 minutters effektiv pause. Det blir lagt til tilleggstid for brudd i spillet eller uthaling av tid. For yngre årsklasser og i breddefotball er det kortere spilletid enn for voksne spillere.

I en fotballkamp er det viktigste for lagene å score flere mål enn motstanderen i løpet av en kamp. Det er mål når et lag klarer å få ballen over motstanderens mållinje med egen eller motstanderens hjelp. Hvis motstanderen setter ballen i eget mål, kalles det selvmål. Mållinjen, også kalt målstreken, markeres med en hvit krittstrek fra den ene målstolpen til den andre. For at det skal være mål, må hele ballen være over streken.

Mål som scores av en spiller i offside, skal annulleres. Det er heller ikke lov å kaste ballen direkte i mål fra innkast.

Grunnet kontroverser om ballen har vært innenfor målstreken, er det innført måldommere i store internasjonale klubbturneringer, for eksempel Mesterligaen, og internasjonale landslagsturneringer, for eksempel VM. Måldommerens eneste oppgave er å avgjøre om baller er i mål eller ikke.

Fotballkamper styres av noen grunnleggende regler. Blant de viktigste er hjørnespark (corner), frispark, straffespark, innkast, hands og offside.

Spillet oppfordrer til mye fysisk kontakt mellom spillerne, men det er strenge regler for hvordan taklinger, altså det å ta ballen fra motstanderen, kan utføres. Hvis en spiller felles eller ulovlig hindres av en motstander, tildeles laget frispark eller straffespark.

Frisparket skal tas fra der forseelsen har skjedd. Straffespark kan bare tildeles innen motstanderens målfelt og skal alltid tas fra et oppmerket punkt 11 meter fra mål.

Er forseelsen spesielt alvorlig, kan den syndige spilleren utelukkes fra resten av kampen (utvisning/rødt kort), eller tildeles advarsel (gult kort). To gule kort i én og samme kamp gir rødt kort og utvisning. Rødt og gult kort ble første gang foreslått rett etter VM i England i 1966 etter forslag fra dommeransvarlig Ken Aston, og først tatt i bruk under VM i 1970 i Mexico.

Et lag vinner hvis det scorer flere mål enn motstanderen. Hvis det ikke scores mål (0–0), eller begge lag scorer like mange mål, ender kampen uavgjort. For å score er det lov å bruke alle kroppsdeler unntatt armene eller hendene.

Det skilles mellom serier og cup/utslagsturneringer. I serier får hvert lag ett poeng hver ved uavgjort resultat, mens seirende lag får tre poeng, taperen null. Til og med 1980 ble seirende lag tildelt to poeng for seier. Ordningen med tre poeng for seier, slik det praktiseres i dag, ble først innført i England i 1981. Flere land fulgte etter, og i 1987 ble regelen innført i Norge, med en ekstraregel som verken er prøvd før eller siden; straffesparkkonkurranse ved uavgjort resultat. Vinneren av straffesparkkonkurransen fikk tildelt to poeng, taperen ett poeng. Fra VM i 1994 er trepoengsregelen innført i internasjonale mesterskap, første gang under VM i 1994 i USA.

Bakgrunnen for at trepoengsregelen ble innført, var å få en mer offensiv fotball i stedet for at lagene skulle anse uavgjort som et tilfredsstillende resultat.

Det finnes to former for utslagturneringer: noen har innledende gruppespill mens andre er rene utslagsturneringer.

I internasjonale turneringer er det som regel innledningsvis gruppespill med flere lag i hver gruppe, med de samme reglene som i seriespill, tre poeng for seier, ett poeng for uavgjort. Et visst antall lag i gruppen går vanligvis videre i turneringen. Etter gruppespillet er det cupspill, der laget som taper kampen, er ute av turneringen.

Nasjonale cuper er vanligvis rene utslagsturneringer, der det seirende laget går videre etter hver kamp. Hvis det står uavgjort etter to ordinære omganger, går som regel kampen til ekstraomganger (2 x 15 min). Hvis kampen fortsatt ikke er avgjort, avgjøres resultatet vanligvis i straffesparkkonkurranse, der det laget som scorer flest mål, vinner kampen. Tidligere ble det spilt omkamp. I utslagsturneringer for yngre årsklasser kan uavgjorte kamper også avgjøres ved myntkast eller antall hjørnespark.

Det er også forsøkt andre varianter på å avgjøre kamper enn straffsparkkonkurranse og omkamp, blant annet såkalt golden goal (sudden death), der den som scorer først i ekstraomgangene, vinner.

En fotballkamp ledes av én til flere nøytrale dommere, der hoveddommeren er ansvarlig for alle avgjørelser som blir tatt. Hoveddommeren er den eneste som har lov til å oppholde seg ute på banen. Han/hun får hjelp av to assistentdommere, tidligere kalt linjedommere, som går langs hver sin sidelinje og følger spillet på én banehalvdel hver. Assistentdommernes viktigste oppgaver er å varsle dommeren om offside, innkast og hjørnespark, men i tråd med at de er oppjustert til assistentdommere, har de mulighet for å dømme enkeltsituasjoner, gjerne hvis de har bedre oversikt enn kampens hoveddommer og står nærmere situasjonen.

I større kamper er det også en fjerdedommer, som blant annet har myndighet over laglederbenkene, ordner med innbytter og viser tilleggstid i hver omgang og to måldommere, hvis' eneste oppgave er å konstatere om ballen har vært over mållinjen eller ikke.

I breddefotball er det vanlig med bare én dommer som tar alle avgjørelser. I 2016 ble videodømming gjennom VAR-systemet (Video Assistant Referee) innført som en prøveordning i enkelte kamper og ligaer. Assistentdommere følger da kampen på videoskjermer fra en rekke kameravinkler og har blant annet mulighet til å se situasjoner i reprise og sakte film. Disse gir hoveddommeren råd og tilbakemeldinger via radiokommunikasjon i kritiske situasjoner, slik at dommeren kan fatte rett beslutning. VAR-systemet ble lagt inn i kampreglene til Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) i 2018 og ble for første gang brukt i et fotball-VM under mesterskapet i Russland samme år.

Fotball spilles av to lag, i seniorfotball hvert lag med 11 spillere. Spillerne har forskjellige posisjoner på banen. Bakerst står målvakten, også kalt målmann og keeper, som er den eneste som kan bruke hendene, men bare innenfor sitt eget målfelt. Målfeltet går 11 meter ut til hver side fra stolpene, til sammen 11 meter + 11 meter + 7,32 meter = 29,32 meter og 16,5 meter ut fra egen mållinje. Målvakten kan heller ikke bruke hendene dersom ballen blir sparket eller kastet (innkast) tilbake til hen. Denne regelen ble innført i 1992. Det er imidlertid lov å heade eller bryste ballen tilbake til keeper.

Foran målvakten står backrekka, som består av sidebacker og midtstoppere, minimum tre spillere, vanligvis fire, noen ganger også fem. Midtbanen består normalt av fire eller fem spillere, avhengig av formasjon, men består maksimalt av fem spillere med forskjellige roller, sentrale midtbanespillere, én offensiv og én defensiv, indreløpere og kantspillere/vinger. Forrest på banen har laget vanligvis én eller to spisser.

I tillegg til de elleve spillerne kan hvert lag ha reservespillere på sidelinjen. På nasjonalt og internasjonalt toppnivå varierer antall spillere på reservebenken fra seks til tolv, hvorav tre kan byttes inn i løpet av kampen. I 2018 tillater den norske eliteserien at lagene har seks spillere på benken, Premier League tillater sju, mens det var lov å ha 12 spillere på benken under VM i Russland i 2018.

Under koronapandemien har det vært egne innbytterregler, der det har vært lov til å bytte inn flere spillere enn tre i hver kamp.

Fotball spilles på en rektangulær bane, der de internasjonale målene er 100–110 meter × 64–75 meter. Midt på hver kortside står målene. De består av to vertikale stolper med en horisontal tverrligger, 2,44 meter (8 fot) over bakken. Stolper og tverrligger var tidligere vanligvis laget av tre, nå er det vanligst med metall, gjerne aluminium. Målet er 7,32 meter (24 fot) bredt. Et nett er festet til bakoverliggende tynne metallstenger på baksiden av stolpene og tverrliggeren for å fange opp ballen når den går i mål.

Alle internasjonale, offisielle fotballkamper skal spilles på gress eller kunstgress. Kunstgresset må være godkjent av det internasjonale fotballforbundet, FIFA. I nasjonale kamper kan kunstgress og gress brukes som underlag i de øverste divisjonene. I lavere divisjoner og barnefotball benyttes også grusbaner.

En fotball består vanligvis av et ytre lag av lær eller plast trukket over en indre, myk og oppblåsbar gummiball. Den skal veie mellom 410 og 450 gram og ha en omkrets på 68–70 cm. I yngre årsklasser spilles det med en ball som har litt mindre omkrets, 62–66 cm, og vekt på 330 til 380 gram.

Fotball er den mest populære idretten i verden, både når det gjelder antallet utøvere og publikumsinteresse. Spillet er nasjonalidrett nummer én i de fleste av de 211 nasjonene som er medlem av det internasjonale fotballforbundet FIFA (2018).

I Norge ledes idretten av Norges Fotballforbund (NFF), stiftet i 1902, og NFF har i mange år vært det klart største særforbundet innen Norges Idrettsforbund. 1. januar 2020 hadde fotballforbundet 1765 medlemsklubber og 372 000 aktive spillere, hvorav 259 000 gutter/menn og 113 000 jenter/kvinner.

Fotball består av to faser: angrep og forsvar. Når spillet først er i gang, er det uendelig mange kombinasjoner for angrep og forsvar som kan gjennomføres. Derfor har taktikk alltid spilt en sentral rolle i fotballen.

Utviklingen har stort sett gått i retning av mer defensivt preget spill, med stadig flere spillere i forsvar eller på midtbanen. Mens alle lagene til å begynne med spilte med fem angripere (to ytreløpere, to indreløpere og en senterløper), har de fleste lagene i dag bare én eller to spisser.

Organisering av spillerne på banen er blitt svært sentralt, og spillerne har stort sett klart definerte oppgaver, både i forsvar og angrep.

• Les mer om utviklingen innen formasjoner og systemer

Bruk av føttene i ballspill har røtter langt tilbake i historien. En variant er nevnt allerede i 2000 år gammel kinesisk litteratur. I England måtte kong Edvard 2. forby spillet i 1314, fordi kampene ofte forvoldte tor skade på bygninger og deltakere. På den tiden foregikk spillet i trange gater og med færre regler enn i dag. Spillet fikk ingen offentlig anerkjennelse – sportslige aktiviteter skulle helst utøves gjennom individuelle idretter.

I 1477 bestemte kong Edvard 4. at alle menn skulle øves opp i bueskyting, mens fotball ble strengt forbudt. De som trosset forbudet, risikerte både bøter og fengselsstraff.

Stadig bedre taktisk skolerte lag har ført til færre mål per kamp hvis man ser utviklingen over en viss periode. Tidligere ble det scoret tre–fire mål per kamp i ligakamper i Europa, mens gjennomsnittet på begynnelsen av 2000-tallet var rundt 2,5 mål per kamp.

Dette, sammen med økte publikumsopptøyer, førte til en betydelig tilskuersvikt fra rundt 1975 og frem til slutten av 1980-årene.

De siste årene har imidlertid en rekke land opplevd økende publikumsinteresse igjen, og det er tendenser til et økende antall mål i internasjonal fotball. I 2012 var gjennomsnittet per kamp på over 2,7 i de fem største europeiske ligaene.

Kombinert med sterkt økende TV-dekning av nasjonale og internasjonale turneringer har dette ført til at fotball i dag er en stor underholdningsindustri.

Den voldsomme interessen for fotball har også sin bakside. Fotballen setter følelser i sving, både på nasjonalt og lokalt plan. Tribunevold har vært et stort problem for fotballen i mange år. I 1985 ble 39 tilskuere drept og 400 skadd i opptøyer mellom italienske og engelske fans foran finalen i serievinnercupen mellom Juventus og Liverpool på Heysel stadion i Brussel. Engelske lag ble deretter utestengt fra europeisk fotball i fem år.

I 1989 ble 96 mennesker klemt i hjel på Hillsborough stadion i Sheffield under semifinalen i FA-cupen mellom Liverpool og Nottingham Forest. Politiets rutiner sviktet i sentrale øyeblikk forut for og under tragedien, og konsekvensen av ulykken har blitt mye strengere overvåking av tilskuermengdene og tribuner med bare sitteplasser.

Den verste ulykken skjedde i 1964 i Perus hovedstad Lima. 318 mennesker døde og 500 ble skadet da tilskuerne gikk amok fordi dommeren annullerte en scoring til hjemmelaget i siste minutt.

I 1969 utløste en VM-kvalifiseringskamp mellom El Salvador og Honduras krig mellom de to nabostatene.

Også enkelte fotballag har vært rammet av katastrofer. I 1949 omkom hele Torinos lag i en flystyrt. I 1958 døde åtte av Manchester Uniteds ligamestere i en lignende ulykke rett etter at flyet lettet i tett snødrev fra flyplassen i München. I april 1993 omkom hele Zambias landslag i en flyulykke i Gabon under kvalifiseringen til VM 1994.

• Norsk fotball
• FIFA
• landslagstrenere for Norge – herrefotball

• Det internasjonale fotballforbundet (FIFA)
• Det norske fotballforbundet (NFF)
• Norges landskamper gjennom tidene, motstanderlag og år for år

• Bergo, A. m.fl.: Ferdighetsutvikling i fotball, 2002
• Bertelsen, I. m.fl., red.: Oppslagsbok om norsk fotball, 2000
• Fagerli, A. & C.L. Nilsen: Norsk fotball-leksikon, 1999
• Goksøyr, M. & F. Olstad: Fotball!: Norges fotballforbund 100 år, 2002
• Halvorsen, A., red.: Norges fotball-leksikon, 1947–48, 2 b.
• Jensen, Ø.S.: 100 år med norsk fotball, 2001
• Olsen, E. m.fl.: Landslaget: det norske fotballandslagets historie, 1997