finlandssvensk
Utbredelse
Omkring 290 000 av Finlands innbyggere har svensk som morsmĂ„l (2019). De utgjĂžr vel fem prosent av landets befolkning. Svensk er det helt dominerende sprĂ„ket pĂ„ Ă land, og i tillegg fins det mange svensktalende i Ăsterbotten, Ă boland og Nyland.
Mens de svensktalende i Finland tidligere var delt i to atskilte grupper â den svensktalende bondebefolkninga og den svensktalende overklassen â har skillet mellom de to gruppene blitt mindre skarpt etter den industrialiseringa og urbaniseringa som begynte pĂ„ 1800-tallet. Samtidig har de svensktalende blitt en forholdsvis stadig mindre minoritet.
Historie
Den svensktalende befolkninga i Finland har ei historie som trolig gÄr tilbake til 1100-tallet, da grupper av jordbrukere flyttet fra Sverige til det nÄvÊrende Finland og der ekspanderte videre. à land har muligens vÊrt bebodd av svensktalende siden 500-tallet.
Finland kom under den svenske kongemakta pÄ 1200-tallet og var en del av det svenske riket fram til 1809. I hele denne perioden var svensk administrasjonssprÄk, og det var dominerende, men ikke enerÄdende, i Finlands hÞyere sosiale lag.
I 1809 ble Finland avstÄtt til Russland og organisert som russisk storfyrstedÞmme med et visst indre sjÞlstyre. Utover pÄ 1800-tallet vokste det fram en finsk nasjonal bevegelse i landet, og som en konsekvens av dette ble svensk og finsk erklÊrt som likestilte nasjonalsprÄk i 1863.
Status og bruk
Den nĂ„gjeldende finske sprĂ„kloven fra 2003 viderefĂžrer likestillinga av svensk og finsk som nasjonalsprĂ„k i Finland. I 2019 var 16 av Finlands 311 kommuner Ă©nsprĂ„klige med svensk som offisielt sprĂ„k. Alle disse 16 kommunene ligger pĂ„ Ă land. I Finland utenom Ă land var 33 kommuner tosprĂ„klige, de fleste av disse i Ăsterbotten (13 kommuner) og i Nyland (15 kommuner). De store byene Helsingfors, Esbo, Vanda og Ă bo er tosprĂ„klige. Andre tosprĂ„klige byer er Vasa og BorgĂ„.
Det fins svensksprÄklige fÞrskoler, grunnskoler, gymnas og andre skoler. à bo Akademi i à bo og Hanken (Svenska Handelshögskolan) i Helsingfors er svensksprÄklige institusjoner for hÞyere utdanning, mens Helsingfors universitet og Aalto-universitetet (i Esbo og Helsingfors) er tosprÄklige og tilbyr utdanning pÄ svensk og finsk.
Finlandssvensk blir ellers brukt pĂ„ alle omrĂ„der av samfunnslivet â i medier, i kulturlivet, i religionsutĂžvelse og i organisasjonslivet. I noen tilfeller har de finlandssvenske egne organisasjoner, mens det i andre tilfeller fins svensksprĂ„klige avdelinger eller lokallag. De svensksprĂ„klige menighetene i Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland, Finlands stĂžrste kirkesamfunn, er samlet i BorgĂ„ stift, et bispedĂžmme som ikke er geografisk avgrenset. Den stĂžrste svensksprĂ„klige avisa i Finland er Hufvudstadsbladet.
Motsetninger og samfunnsmessig oppdeling
Motsetningen mellom tilhengere av svensk og tilhengere av finsk ble en del av Finlands offentlighet i siste halvdel av 1800-tallet. Konflikten ble etter hvert mindre uttalt, men samfunnsmessig oppdeling pÄ grunnlag av sprÄk har siden vÊrt et trekk ved finsk samfunnsliv.
SprÄkrÞkt og sprÄkrÄdgivning
Institutet för de inhemska sprÄken er et statlig ekspertorgan for spÞrsmÄl som gjelder bÄde det svenske og det finske sprÄket i Finland. I virksomheten inngÄr sprÄkrÄdgivning og forskning samt utarbeidelse av ordbÞker.
Instituttet samarbeider tett med sprÄkrÞktorganer i Sverige, framfor alt med det svenske SprÄkrÄdet, ettersom det er et mÄl at svensk i Finland og svensk i Sverige sÄ vidt mulig skal holdes samlet.
Karakteristiske sprÄktrekk
Det svenske standardsprÄket i Finland skiller seg ikke mye fra det svenske standardsprÄket i Sverige. SkriftsprÄket er i prinsipp det samme i begge land, bortsett fra at det i svensksprÄklige tekster fra Finland kan forekomme ord og uttrykk som er sÊregne for finlandssvensk.
NÄr det gjelder talesprÄket, er det noen uttaleforskjeller mellom sverigesvensk og finlandssvensk standardsprÄk. Blant de fonologiske trekkene som tradisjonelt sÊrmerker finlandssvensk, kan fÞlgende nevnes:
- ingen tonemkontrast
- ingen aspirasjon av ustemte plosiver
- ingen retroflekse lyder â r blir uttalt foran t, d, n, s
- kj-lyden uttales som affrikat: /tÊ/
- korte trykksterke stavelser er bevart, og slike forekommer ogsÄ i nyere ord, som kamera
Et syntaktisk trekk i finlandssvensk som mangler i sverigesvensk, men som derimot fins i norsk, er muligheten for Ä la subjunksjonen bli stÄende i en underordna setning der subjektposisjonen er tom, som i Det tycker jag att Àr ganska onödigt.
Spesifikt finlandssvenske ord og uttrykk (kalt finlandismer pĂ„ svensk) har en varierende bakgrunn. Noen har oppstĂ„tt i finlandssvensk, som nĂ„r det som pĂ„ norsk kalles SFO (skolefritidsordning) heter fritids pĂ„ sverigesvensk men eftis pĂ„ finlandssvensk (av efter âetterâ). Andre er gamle skandinaviske ord som har falt ut av bruk i svensk, noen er lĂ„n fra andre sprĂ„k, som tysk eller russisk, men majoriteten er lĂ„nt fra finsk. OgsĂ„ oversettelseslĂ„nene fra finsk er tallrike.
Dialekter
De svenske dialektene i Finland deles vanligvis i fire hovedomrÄder:
- Ăsterbotten
- Ă land
- Ă boland
- Nyland
Noen av de trekkene som skiller dialektene fra standardsprĂ„ket, er gamle trekk som er bevart i dialektene (arkaismer), mens andre har oppstĂ„tt i dialektene i seinere tid (novasjoner). Blant arkaismene kan det nevnes at mange finlandssvenske dialekter har beholdt diftongene i ord som stein og hĂžy, mens standardsprĂ„ket har sten og hĂž. I Nyland fins det ogsĂ„ dialekter som har bevart hard uttale av g og k foran fremre vokaler, som i gikk og köl âkjĂžlâ. De Ăžvrige finlandssvenske dialektene har palatalisering av g og k ogsĂ„ inne i ord, som i bĂ€ttjin âbekkenâ og vĂ€ddjen âveggenâ. Et annet framtredende trekk blant novasjonene er apokope.
I de finlandssvenske dialektene finner en altsÄ visse trekk som ogsÄ forekommer i skandinavisk sprÄk utafor Finland. Samtidig er de finlandssvenske dialektene innbyrdes forskjellige.
Noen finlandssvenske forfattere
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Eksterne lenker
- Kommunförbundet (2019). Var tredje finlÀndare bor i en tvÄsprÄkig kommun.
- Sandell, Karin (2018). Gay clowns, pigs and traitors: An emotion analysis of online hate speech directed at the Swedish-speaking population in Finland. Folklore: Electronic Journal of Folklore 74, 25â50.
- Wrede-JÀntti, Matilda, Kaisa Kepsu & Lia Markelin. 2018. Den svensksprÄkiga ungdomsbarometern 2018 . Helsingfors: Magma.
Litteratur
- AhlbĂ€ck, Olav (1977). Ăsterbottnisk medeltid. I Svenska Ăsterbottens historia 1, 45â56. Vasa: Svenska Ăsterbottens Landskapsförbund.
- Allardt, Erik & Christian Starck (1981). SprÄkgrÀnser och samhÀllsstruktur: Finlandssvenskarna i ett jÀmförande perspektiv. Stockholm: Almqvist & Wiksell Förlag AB.
- Badou, Evert, Engelmark, Roger, Liedgren, Lars, Segerström, Ulf & Wallin, Jan-Erik (1991). JĂ€rnĂ„ldersbygd i Ăsterbotten. Vasa: Scriptum.
- Edgren, Torsten & Törnblom, Lena (1993). Finlands historia 1. Esbo: Schildts Förlags AB.
- Jutikkala, Eino (1987). Finlands befolkning och befolkande. Historisk Tidskrift för Finland 72, 351â373.
- Wide, Camilla & Lyngfelt, Benjamin (red.) (2009). Konstruktioner i finlandssvensk syntax: SkriftsprÄk, samtal och dialekter. Helsingfors: Svenska litteratursÀllskapet i Finland.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktÞr svarer nÄr de kan. Det kan ta tid fÞr du fÄr svar.
Du mÄ vÊre logget inn for Ä kommentere.