Avskoging er Ä hogge ned eller brenne naturleg skog i eit slikt omfang at den naturleg gjenveksten blir redusert eller stoppar opp. FÞremÄlet med avskoginga er Ä gi plass til oppdyrking, beitemark, plantasjar, busetnad, transportmiddel, demningar eller Ä ta ut virke til trekol og brensel (gruveindustri).
avskoging
Nedbrend regnskog i Amazonas (Brasil, 1990) for utviding av kvegfarming.
Historikk
Store areal har vorte avskoga av mennesket gjennom tidene. MiddelhavsomrĂ„det, som no er meir eller mindre skoglaust, hadde tidlegare store, skogdekte areal, og Mellom- og Vest-Europa var opphavleg heilt dekt av skog. Dei austlege skogane i Nord-Amerika forsvann pĂ„ 1800-talet. Kina, der 50 prosent av areala tidlegare var skogkledde, hadde i 1950-Ă„ra berre Ă„tte prosent skog igjen. OgsĂ„ i Noreg fĂžrte behovet for ved til koparsmelting pĂ„ RĂžros til at skogen vart sĂ„ uthoggen tidleg pĂ„ 1700-talet at brensel mĂ„tte fraktast inn frĂ„ andre stader. Kysten av Vestlandet vart avskoga for Ă„ skapa beiteland (kystlynghei) for 5000â1000 Ă„r sidan.
Tropisk avskoging
Ein reknar med at minst ein tredel av skogomrĂ„da i verda er forsvunnen. I dag gĂ„r den kraftigaste avskoginga fĂžr seg i dei tropiske omrĂ„da â til dĂžmes forsvann det truleg minst 500 000 kvadratkilometer (km2) tropeskog berre i Afrika i perioden 1980â1990, og i Brasil er om lag ein tidel av regnskogen borte.
FNs organisasjon for ernĂŠring og landbruk (FAO) anslĂ„r at den Ă„rlege avskoginga i perioden 2000â2005 var om lag 130 000 km2. Samstundes gĂ„r det i enkelte omrĂ„de fĂžre seg ei naturleg utviding av skogdekket, som saman med aktiv skogreising og anlegg av plantasjeskog fĂžrer til at netto Ă„rleg avskoging ligg pĂ„ 73 000 km2.
I 1990-Ära vart den Ärlege avskoginga rekna til Ä liggje pÄ 89 000 km2. Tala tyder pÄ at avskogingstakten kan vera redusert i seinare Är, men han blir framleis rekna som alarmerande hÞg.
Konsekvensar og tiltak
BĂ„de landskap og klima gĂ„r gjennom store endringar nĂ„r skogen forsvinn. Fordampinga og fukta i lufta minkar, og dette endrar klimaet og kretslĂžpet til vatnet â ikkje berre lokalt, men i enkelte tilfelle ogsĂ„ langt utanfor dei avskoga omrĂ„da. Jordoverflata blir ubeskytta, noko som fĂžrer til auka solinnstrĂ„ling og etterfĂžlgjande uttĂžrking, erosjon og jordtap. Resultatet blir store vekslingar mellom sterk avrenning og tĂžrke. Sediment som fĂžlgjer med flaumvatnet, kan tette igjen vassdrag og vatningssystem, med forsumping, flaum og saltutfelling som ytterlegare konsekvensar.
Auka klimaendringar
Ved avskoging blir organisk bunde karbon frigjort, samstundes som CO2-opptaket til fotosyntese i skogen stansar eller sterkt blir redusert pÄ desse areala. Meir karbon endar dimed i atmosfÊren som karbondioksid, og kan vera med pÄ Ä vesentleg auke drivhuseffekten.
Tap av artar
I omrĂ„de der jordsmonnet er fattig, som i dei tropiske regnskogane, vil ikkje den opphavlege skogen kunna vekse opp igjen. I staden kjem det opp ein sĂ„kalla sekundĂŠrskog, med andre treslag og andre artar, som er mindre artsrik enn den opphavlege skogen. NĂ„r den opphavlege skogen blir fjerna, forsvinn mange av artane som er knytt til han â stĂžrstedelen av det biologiske mangfaldet pĂ„ Jorda er truleg nettopp i dei tropiske regnskogane.
Norsk regnskogsatsing
VÄren 2008 vart den norske klima- og skogsatsinga etablert. Noreg samarbeider med ei rekkje utviklingsland om Ä stanse Þydelegginga av regnskogane i verda. à rsakene til avskoginga i verda er samansette, og satsinga bestÄr difor av samansette tiltak i mange land.
Fram til 2030 planlegg Noreg Ä nytte fleire titals milliardar kroner over bistandsbudsjettet for Ä redusere utslepp frÄ avskoging og skogdegradering i utviklingsland. Dette blir gjort for Ä redusere presset pÄ tropiske skogareal og medverke til berekraftig skog- og arealforvaltning i meir enn ti utviklingsland, mellom anna Brasil, Tanzania og Indonesia.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktÞr svarar nÄr dei kan. Det kan ta tid fÞr du fÄr svar.
Du mÄ vere logga inn for Ä kommentere.