ÎŁÎżÏÎżÎșÎ»áœłÎ·Ï (SophoklĂ©Äs) eller -ÎșλáżÏ eller -ÎșÎ»áœłÎżÏ (âklĂȘs eller âklĂ©os)
sofokles eller sÄfÄkles
Sofokles. Byste i Musei Capitolini, Roma.
Sofokles var en av Athens tre store tragedieforfattere i antikken (sammen med Aiskhylos og Evripides). Av Sofoklesâ over hundre tragedier er det bare sju som er fullt bevart. Den best kjente er Kong Ădipus.
I antikkens greske teater er Sofokles, Aiskhylos og Evripides bÄde de fremste tragikerne og de eneste som har fullt bevarte tragedier med sikkert forfatterskap. Alle tre virket i Athen pÄ 400-tallet fvt.
Sofokles var athenernes favoritt blant tragedieforfatterne. Han vant seierspris med sin debut-trilogi i 468 fvt. Sofokles vant fĂžrstepris med 2â3 av sine stykker, mens Evripides vant med 1â5.
Sofokles tok aktivt del i Athens religiÞse liv og hadde flere hÞye sivile og militÊre verv. Blant annet var han i sitt 84. Är medlem av kriserÄdet pÄ ti personer som ble utpekt til Ä styre Athen etter Sicilia-katastrofen i Är 413 fvt.
IfĂžlge katalogen til Biblioteket i Alexandria forfattet Sofokles 123 dramaer. De fleste titlene er kjent, men bare disse sju er fullstendig bevart:
Nyere papyrusfunn har blant annet gitt deler av et satyrspill, Ikhnevtai (âSporhundeneâ).
Sofokles avdekker menneskets svakhet og utsatthet. Mennesket kan tro seg mektig og Êres som lykkelig, bare mer fÞlbart blir avmakten som kan Äpenbare seg med ett slag. Fanget av illusjoner famler mennesket etter gudenes dunkle vilje; man kan mene Ä vÊre pÄ rett vei, men hÞste katastrofe. Sofokles vil ikke oppheve det tragiske gjennom noen endegyldig rettferdighet og dermed nÞytralisere den menneskelige lidelse; tragediens «mening» ligger i selve gjennomlysningen av menneskets vilkÄr og i fremstillingen av menneskets blindhet og begrensning. Dermed, og gjennom de sterke kontrastskikkelsene hans (som Antigone, Teiresias, Neoptolemos og andre), blir hans tragedier ogsÄ bÊrere av et positivt budskap, av en ledsagende indre formaning til selvbesinnelse.
Som dramatiker kan Sofokles sees som en fullender av den greske tragedie som kunstform. Han reduserte korets rolle kvantitativt og utvidet skuespillernes tall til tre; det gav stĂžrre vekt til handlingen og Ă„pnet for en mer nyansert karaktertegning. Enkeltdramaet, ikke den sammenhengende trilogien (som hos Aiskhylos), var hans foretrukne form. Sofokles var en mester i komposisjonen av en dramatisk utvikling; den gradvise avdekking utlĂžser en krise eller et omslag (Aristotelesâ peripeti). Han behersket et bredt register av virkemidler som gĂ„r opp i den dramatiske helhetsopplevelsen.
Alle stykkene ble oversatt til riksmĂ„l av Peter Ăstbye (1924). Antigone, Elektra og Oidipus ble oversatt til nynorsk av Matias Skard (1923â1930), og Antigone ble ogsĂ„ oversatt av Eirik Vandvik (1942).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktÞr svarer nÄr de kan. Det kan ta tid fÞr du fÄr svar.
Du mÄ vÊre logget inn for Ä kommentere.