Knut Bergsland

I 1940 tok Knut Bergsland hovedfag i latin med innstilling. Krigen gjorde det vanskelig å reise nordpå, men han dro til traktene rundt Røros, og her gikk han i gang med å studere sørsamisk. Særlig ble møtet og samarbeidet med den sørsamiske Julie Axman, hans hovedinformant, viktig for hans videre studier. Samarbeidet ga grunnlag for Røros-samiske tekster (1943) og for doktoravhandlingen Røros-lappisk grammatikk, den første synkrone strukturalistiske beskrivelsen av et finsk-ugrisk språk.

Knut Bergsland fortsatte med finsk-ugrisk språkforskning da han i 1947 etterfulgte Konrad Nielsen i stillingen som professor i finsk-ugriske språk. Etter krigen ble norsk samepolitikk endret, og det ble tillatt å bruke samisk i skoleverket. Bergsland engasjerte seg i dette arbeidet og utarbeidet sammen med professor Israel Ruong en rettskrivningsnorm for nordsamisk for bruk i skolene i Norge og Sverige, tatt i bruk fra 1951.

Tilsvarende utarbeidet han sammen med Gustav Hasselbrink en rettskrivning for sørsamisk i 1957, og etter flere års erfaring med bruk av sørsamisk i skolen utviklet han sammen med Ella Holm Bull en helt ny rettskrivningsnorm for sørsamisk i 1976, som nå brukes både i Norge og Sverige. Han skrev også grammatikker både for nordsamisk og sørsamisk.

Bergsland engasjerte seg aktivt i dokumentasjon av sørsamenes historie da de i en serie rettssaker skulle føre bevis for sin næringsbruk av landområdene i eldre tider. Med vitenskapelig grundighet brukte han sine kunnskaper om sørsamiske stedsnavn, språkhistorie og historie og bidrog sterkt til at sørsamenes historie ble skrevet på nytt – tidligere var den «vesentlig skrevet av ikke-samer for ikke-samer». Hans innsats for samenes sak i Sverige og Norge fortsatte hele livet.

Under et opphold som gjesteforeleser i København i 1948 ble hans interesse for vest-grønlandsk vakt. Da han i 1949–1950 var gjesteprofessor i USA ved universitetet i Bloomington, Indiana, reiste han på slutten av oppholdet til øygruppen Aleutene utenfor Alaska, og der møtte han nok et eskimospråk, svært forskjellig fra vest-grønlandsk. Bergsland klarte å bevise at det var et slektskap mellom de to språkene, og har siden gjort banebrytende arbeider innen dette feltet. Hans grammatikk over vest-grønlandsk som utkom som stensil i 1955, er siden blitt kopiert opp flere ganger og regnes som grunnleggende for alle senere studier av språket.

Arbeidene om aleutisk spenner over et langt tidsrom – fra 1951 helt fram til 1998 – det var dette som ble hans sentrale forskningfelt etter at han gikk av med pensjon i 1981. Også her engasjerte han seg både i språket og i menneskene. Han spilte en sentral rolle i utviklingen av et eget tospråklig og tokulturelt skoletilbud for aleutisktalende elever, og han bidro dermed til å redde språket fra å dø ut.

Arbeidene spenner også over et vidt spekter fra teoretisk lingvistiske publikasjoner til ordbøker og grammatikker – ikke minst den store referansegrammatikken Aleut Grammar fra 1997. Han har også utgitt flere store tekstsamlinger – blant annet utga han i 1987 historiene Helge Ingstad hadde samlet inn på lydbånd blant Nunamiut-inuitter i 1949–1950, og i 1990, sammen med Moses Dirks, en større samling aleutiske fortellinger (Aleut tales and narratives). Hans siste publiserte arbeid, om gamle aleutiske personnavn, utkom i 1998.