Johan Storm Munch

Munch tilhørte en gammel norsk presteslekt. Han fikk sin første utdannelse av faren og ble privat dimittert av ham i 1796. Til tross for glimrende resultater innfridde han ikke forventningene til den teologiske embetseksamen. I 1800–1805 var Munch huslærer hos familien Løvenskiold på godset Løvenborg på Sjælland. Dette satte ham i forbindelse med de høyeste sosiale sirkler i Danmark-Norge. I 1805 ble han utnevnt av Marcus Rosenkrantz til residerende kapellan i Skjeberg.

Munch bodde hos sin patron på Hafslund herregård. Der ble han kjent med stattholderen prins Christian August. Prinsen kalte ham i 1808 til feltprost, og Munch befant seg nær begivenhetenes sentrum et par år. Da prinsen dro til Sverige i 1810, stod Munch uten embete. Carsten Tank inviterte ham til Fredrikshald, der han et års tid underviste ved stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde. Deretter var han en tid privatlærer og litterat i Christiania (Oslo).

En annen av Munchs beskyttere, grev Herman Wedel Jarlsberg, fikk ham i 1813 kalt til sogneprest i Sande, og i 1817 fikk han det godt lønnede embetet som sogneprest i Aker og slottsprest på Akershus. Uten innstilling fra regjeringen ble Munch i 1823 utnevnt til biskop i Kristiansand stift. Her fikk han straks både venner og fiender. Hans fiender oppfattet ham som autoritær og rigid, mens hans venner så i ham en geistlighetens forsvarer overfor lekfolket.

Andreas Faye mente i 1860-årene at Munchs dobbelte ettermæle skyldtes at han med sin sans for orden og verdighet måtte rydde opp i mange av de forholdene som opplysningsbevegelsens prester hadde skapt: frihet i forhold til liturgi, prestedrakt og embetsførsel. Han engasjerte seg også sterkt mot allmuens alkoholbruk. I 1825 fremmet han forslag om forenklinger i kirkeritualene, men saken ble henlagt av Kirkedepartementet.

Som biskop ble Munch en klar motstander av den gryende misjons- og lekmannsbevegelsen. Uordinerte, omreisende predikanter fikk påtale, og prester som sympatiserte med for eksempel herrnhutere og misjonsfolk måtte offentlig gjøre rede for sine standpunkter. Her ble Munchs mangeårige konflikt med sogneprest Gabriel Kielland i Finnøy beryktet.

Munch har ikke etterlatt seg teologiske arbeider. Desto mer aktiv var han som allmenn litterat. I 1804 utga han en oversettelse av den romerske dikteren Vergils Aeneiden. I 1810 skrev han flere arbeider der han lovpriste prins Christian August. Senere kom oversettelser av samtidens mer romantiske verker, for eksempel Friedrich Schillers Don Carlos. Disse oversettelsene ble høyt verdsatt i samtiden.

Munch forsøkte seg også som selvstendig dikter under inspirasjon av blant andre Goethe, Schiller og ikke minst Adam Oehlenschläger. I 1813 kom diktsamlingen Fjeldblomster. I 1825 utga han skuespillet Præsten i Hallingdal. Her og andre steder viste han seg som norsk patriot og priste norsk natur og historie.

I samme retning gikk Munchs tidsskrift Saga, som utkom i 1816–1820. Her oversatte han og andre prøver av sagalitteraturen, og de forsøkte å vise sammenheng mellom gammelnorsk og samtidens norske dialekter. I oversettelsene prøvde han å avspeile denne sammenhengen ved å bruke ord inspirert av både gammelnorsk og dialekter. Dette skapte stor debatt, og Munch ble anklaget for å ville gjøre «det norske Bondesprog til det norske Skriftsprog». Det var en slik biskop kong Karl Johan mente det unge Norge trengte: lærd, litterær, myndig, nasjonal – og politisk føyelig. Ettertiden har gitt kongen rett i alle disse karakteristikkene.

Johan Storm Munch var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1823. Han ble i 1821 tildelt Borgerdådsmedaljen i gull, ble geistlig medlem av den svenske Nordstjärneorden i 1819 og ble tildelt kommandørkorset av samme orden to dager etter sin død.

• Forsøg til en metrisk Oversættelse af Virgils Æneide, København 1804
• Norges Farvel til Hans Kgl. Højhed Prinds Christian August, Svearigets Kronprinds, 1810
• Mindetale over Christian August, 1810
• oversettelse av: Don Karlos, Infant af Spanien. Af Friedrich Schiller, 1812
• Fjeldblomster, 1813
• Saga. Et Fjerdingaars-Skrift 1–3, 1816–1820
• Farvel til Aggershuus-Slots og Aggers Menigheder, 1823
• Presten i Hallingdal eller: Hævnen, Kristiansand 1825
• Nogle betimelige Ord om Nødvendigheden af at Indskrænke Brændevinets Misbrug, Kristiansand 1827

• Den norske kirke

• Amundsen, Arne Bugge: Johan Storm Munch i Norsk biografisk leksikon.
• Løvlie, Birger: Johan Storm Munch. Prest på prærien – evangelist i Kristiania, Oslo 2025.