Flekkefjord

Berggrunnen i Flekkefjord består av bergarter fra prekambrium, for det meste ulike gneiser med en strøkretning hovedsakelig nord–sør. Ved kysten og på øyene utenfor opptrer dypbergarter som granitt, anortositt og noritt. Langs kysten ligger en rekke øyer med Hidra som den største. Fastlandet har bratte kyster, og lengst sørvest opptrer den fosforfattige bergarten anortositt som har gitt et nakent, til dels goldt landskap. Terrenget nordover fra kysten er sterkt kupert med skogkledde åser og mange elver, vann og mindre dalfører. Det hever seg nordover og når 683 meter over havet i nordvest (Tomlongsheia).

Flekkefjord tettsted ligger ved Lafjord (Flekkefjorden), som utgjør indre del av Stolsfjorden som skjærer seg nordover fra Fedafjorden. Til Lafjord renner bare en mindre elv med tilløp fra sjøene Loga (Loia) i nord og Selura i øst. Størstedelen av kommunen har avløp mot Siravassdraget, som preges av de store sjøene Sirdalsvatnet (53 moh.) nord for Sira stasjon og Lundevatn (49 moh.) på grensen til Rogaland lenger sør. Lengst øst, i det tidligere Gyland, går flere mindre dalfører med elver/bekker som samles i Kongevollvatnet, hvorfra Fedaelva renner sørover og inn i Kvinesdal med munning i Fedafjorden.

Flekkefjord er en del av strekningen mellom Mandal og Egersund som nesten ikke har forskjell på flo og fjære. I området kan det derfor bygges båthus langs fjorden uten å ta hensyn til tidevannet.

Kommunen har åtte naturvernområder:

• Einarvannet naturreservat, skogvern, 3 296,4 daa, vernet i 2002
• Flekkefjord landskapsvernområde, skjærgård og kysthei, 54 266,4 daa, vernet i 2005
• Kyrkjevatna naturreservat, skogvern, 3 689,5 daa, vernet i 2016
• Langevann naturreservat, skogvern, 269,0 daa, vernet i 1978
• Loga våtmarksvern, fuglefredning, 164,7 daa, vernet i 1988
• Oksåsen naturreservat, skogvern, 1 400,8 daa, vernet i 2018
• Rødholman naturreservat, fuglefredning, 30,1 daa, vernet i 1980
• Øvre og Nedre Svinholmen naturreservat, fuglefredning, 21,8 daa, vernet i 1980

Kaldeste måned er februar med normal på 1,9 °C, og varmeste måned er august med normal på 15,9 °C. Mest nedbør er det i oktober med normal på 142,9 millimeter, og minst er det i mai med normal på 61,1 millimeter. Målingene er gjort ved Lista fyr målestasjon.

Av befolkningen i kommunen bor storparten i administrasjonssenteret Flekkefjord. Under en femtedel av befolkningen bor i de nordre delene av kommunen, det tidligere Bakke og Gyland. Heiområdene både i de sentrale og fremfor alt i de nordre delene av kommunen er svært tynt bosatt. Under en tiendedel av kommunens befolkning er bosatt på de to store øyene i sør Hidra og Andabeløya.

Kommunen har hatt bare svak vekst i befolkningen de siste ett hundre årene; således lå folketallet i 2020 bare fem prosent over tallet for 1910 (etter dagens grenser). Det har også skjedd interne endringer i befolkningsmønsteret i kommunen denne perioden. Øya Hidra, med Kirkehamn og andre fiskevær, har hatt fraflytting til fastlandet; det har likeledes skjedd en fraflytting fra heiområdene. Etter 1970-tallet har folketallet i kommunen som helhet vært stabilt eller i svak vekst. I tiårsperioden 2010–2020 økte det med gjennomsnittlig bare 0,03 prosent årlig mot 1,0 prosent i Agder som helhet.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Flekkefjord (2025). Tettstedene er til sammen 4,3 km² og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Flekkefjord har et allsidig næringsliv. Vel en femtedel av arbeidsplassene i kommunen er i industri, bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon.

Verkstedsindustrien dominerer sysselsettingen i industrien, særlig maskinindustri, med Andersen Mek. verksted (AMV AS) som stor aktør. Bygging av transportmidler og metallvareindustri er og viktig.

Næringsmiddelindustrien står for nesten en femtedel av de sysselsatte i industrien (blant annet Svindland AS).

Av Flekkefjords tradisjonelle garverivirksomhet er nesten ikke noe tilbake. Bransjen tekstil-, bekledning- og lærvareindustri har nesten heller ingen sysselsatte. Den tidligere så viktige trelastindustrien/-eksporten er det i dag ikke noe igjen av, heller ikke av tønneproduksjonen.

Flekkefjord er kommunen med sjuende størst vannkraftproduksjon i Agder, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De fire vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 660 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Åna-Sira (i drift fra 1971), som står for nesten hele vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Ramsliåna (2021) og Flikka (2021). Sira Kvina Kraftselskap er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.

Flekkefjord tettsted er et viktig service- og handelssenter for et stort omland på begge sider av grensen mot Rogaland.

Flekkefjord er en viktig fiskerikommune; det fiskes særlig torsk og skalldyr. Skalldyr representerer over halvparten av den ilandbrakte fangsten etter verdi. Dessuten har kommunen en betydelig produksjon innen oppdrettsnæring. I jordbruket er det i hovedsak mindre bruk med hovedvekt på husdyrhold, vesentlig storfe, sau og høns. Det er stort sauehold i de indre bygdene.

Agder Flekkefjords Tidende kommer ut tre ganger i uken.

E39 fører gjennom kommunen og passerer øst for Flekkefjord tettsted, langs Lundevatn og vest for tettstedet Sira. Fylkesvei 44, den ytre hovedveien gjennom Dalane og over Jæren til Stavanger, tar av fra denne og fører gjennom Flekkefjord tettsted. Fylkesvei 42 (Arendal–Evje–Egersund) går så vidt gjennom den indre delen av kommunen. Det er flere fylkesveier mellom E39 sør i kommunen og fylkesvei 42, som forbinder kommunesenteret med de indre delene av kommunen og med Sirdal og de nordre delene av Kvinesdal. Fra fylkesvei 467 tar fylkesvei 4208 av vestover over Sira på Bakke bru, Norges første kjedehengebro. Veien leder videre til Lund over Tronåsen, en kjent historisk veistrekning.

Flekkefjordbanen, som ble nedlagt i 1991, var opprinnelig en del av jernbanestrekningen Stavanger–Flekkefjord som ble åpnet som smalsporet bane i 1904. Da Sørlandsbanen ble fullført i 1944, ble strekningen Sira–Flekkefjord en sidebane av denne, men ombygd til standard sporvidde sammen med resten av jernbanen til Stavanger. I dag drives bare dresinkjøring for turister på banestrekningen. Alle tog mellom Stavanger og Kristiansand stopper på Sira stasjon. For øvrig har byen ekspressbussforbindelse med begge disse byene.

I Flekkefjord ligger den fylkeskommunale Flekkefjord videregående skole med Kvinesdal som underliggende studiested. I byen ligger Flekkefjord museum (Vest-Agder-museet Flekkefjord), likeledes Sørlandet sykehus Flekkefjord.

Flekkefjord hører til Agder politidistrikt, Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i Lister interkommunale politiske råd sammen med Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal.

Flekkefjord kommune tilsvarer de fire soknene Bakke, Flekkefjord, Gyland og Hidra i Lister og Mandal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Flekkefjord til Lister fogderi i Lister og Mandals amt.

Ved fylkesvei 4204 i Ersdal er det funnet flere minner fra jernalderen, blant annet gravrøyser, bergkunst og et steinalter. Der tettstedet Flekkefjord i dag ligger, var det bosetning i vikingtiden. Stedet utviklet seg under trelasthandelen med Nederland på 1600-tallet, og et godt bevart trehusmiljø i «Hollenderbyen» er fra denne tiden. Flekkefjord ble tollsted i 1650 og ladested under Kristiansand i 1660.

Rikt sildefiske i årene 1825–1835 ga betydelige vekstimpulser til Flekkefjord. Senere vokste det frem en garveindustri som ble betydelig også i landssammenheng, likeledes en viss skipsfart. Flekkefjord ble kjøpstad i 1842. Flekkefjord kirke er fra 1833.

Under Napoleonskrigen i 1807 ble det etablert et lite forsvarsverk på Grønnes, der bystranda i dag ligger.

Den gamle bykjernen ligger på en liten slette med vann på tre sider og en bratt ås i vest. Mye av den gamle bebyggelsen er bevart, slik at byen gir inntrykk av helhet og særpreg. Etter hvert har bebyggelsen vokst i soner utover i til dels sterkt kupert terreng. I sentrum er deler av bebyggelsen fra 1700- og 1800-tallet bevart. Til denne hører det gamle Rådhuset, det tidligere apoteket, Anders Beers hus og det nåværende Flekkefjord museum, som alle ble fredet i 1923. Galleri Omland på Fritun på Hidra åpnet i 1996.

Kommunevåpenet (tegnet i 1899) har en rød losskøyte på fire røde bølger mot en gull bakgrunn som viser til losvirksomheten i tidligere tider.

Navnet Flekkefjord er en avledning av gårdsnavnet Flikka. Betydningen er usikker, men en tolkning er at det stammer fra nederlandsk "fleich" for flekk, lite sted.

• Flekkefjord tettsted
• Norges geografi

• Flekkefjord kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Flekkefjord
• Miljødirektoratet: naturbase. Flekkefjord

• Abrahamsen, Olav Arild (1987). Flekkefjords historie, 2 bind, Flekkefjord Sparebank
• Berg, Kaare S. & Seland, Johannes (1980–1988). Bygdebok for Nes herred, Vest-Agder, 3 bind i 4, Nes Bygdeboknemnd
• Nuland, Lars Fr. (1973). Bygdebok for Gyland, 2. utgave, eget forlag
• Ramsli, Lars (2002). Bakke bygdebok : Gards- og slektshistorie, 2 bind, Flekkefjord Historielag
• Ringard, Morten m.fl. (1942). Flekkefjords historie, Flekkefjord kommune
• Styrvold, Stein Bay (2009). Flekkefjord. Friluftsforlaget.