Erik Johnsen Helland

Erik Johnsen Helland lærte felebygging av faren John Eriksen Helland, og han hadde lært å bygge feler hos Olav Gullbekk i Seljord, Karl Rue i Kviteseid og trolig også av spelemannen Øystein Langedrag i Seljord. Felene til John Eriksen Helland var for det meste små, høyt hvelvede og hadde en myk, klar tone.

Allerede som ung begynte Erik Helland å bygge feler, til tross for at faren skal ha advart ham mot felemakeriet som levevei. Erik viste seg imidlertid å være så talentfull at faren lot ham fortsette, og han begynte også å lære opp sønnen.

Den første fela vi kjenner til av Erik Helland er fra 1831, da han var 15 år gammel. I begynnelsen lagde han relativt små feler som likevel var større enn farens tidligste instrumenter. Senere utviklet han gradvis sin egen, noe større hardingfelemodell, den såkalte mellomtypen. Fiolinisten Ole Bull, Myllarguten og mange andre av de fremste spillemennene på denne tiden skaffet seg slike feler.

Etter en noe eksperimentell periode i 1850-årene, både når det gjelder felenes større og form, begynte Helland omkring 1860 å lage enda større, men flatere hardingfeler. Disse lå langt nærmere fiolinen i formen og representerte samtidig noe av det aller ypperste av felebygging i Norge fram til da. I 1862 fikk han offentlig stipend fra Stortinget for å reise til København og studere fiolinbygging hos felemakeren Gulbrand Enger, opprinnelig fra Ringerike.

Det var ikke alle spelemennene som satte pris på den større felemodellen, og det var kanskje ikke spelemannsmiljøet som var den primære målgruppen for den nye hardingfela.

Sammen med brødrene og sønnene sine etablerte Erik Johnsen Helland på denne tiden verksted både i Horten og Christiania (Oslo), i tillegg til virksomheten i Bø. Selv var han ofte i hovedstaden sammen med den talentfulle sønnen John Eriksen (1849–1869). Trolig var fiolinister med bakgrunn i nasjonalromantikkens store interesse for folkemusikk en svært viktig målgruppe for den nye hardingfelemodellen. I denne perioden bygde både Erik Johnsen og sønnen John fioliner som holder god kvalitet.

Blant mange eldre spelemenn som benyttet Erik Hellands feler kan vi trekke fram Hellik Juveli, Olav Evju, Knut Dale, Håvard Gibøen, Torkjell Haugerud, Leif Sandsdalen, Gunnulf Borgen og Halvor Flatland.

1860-årene ble en vanskelig periode for felemakeriet i Helland-familien. I 1862 gikk faren John Eriksen bort, og allerede i 1868 døde Erik Johnsen Helland selv. Året etter døde også sønnen John, bare 20 år gammel. Det ble en annen sønn, Knut Eriksen Helland (1851–1880), og senere Eriks svigersønn, Gunnar Olavsen Helland (1852–1938), som førte felemakertradisjonen i familien videre sammen med Ellev Johnsen Steintjønndalens to sønner, John (1845–1902) og Knut (1850–1902) Ellevsen Steintjønndalen.

I fjerde generasjon av felemakere i familien var det Gunnar Hellands fire sønner Olaf, Knut, Gunnar og John, og søskenbarnet Knut K. Steintjønndalen (1887–1969) som videreførte felebyggingen i henholdsvis Bø, Notodden, Skien og USA helt fram til 1977. Med dem endte en 170 år gammel felebyggertradisjon innen familien Helland-Steintjønndalen.

Feler bygget av Erik Johnsen Helland finnes blant annet

• i Telemark museum, Skien
• i Ringve Musikkmuseum, Trondheim
• i Bø Bygdemuseum, Telemark

• hardingfele
• fiolin

• Aksdal, Bjørn: Erik Helland i Norsk biografisk leksikon.
• Aksdal, Bjørn: Hardingfela – felemakerne og instrumentets utvikling, Tapir Akademisk Forlag 2009.