Dovrebanen. Av /BaneNOR. CC BY SA 2.0

Dovrebanen

Damplokomotiv pÄ Dovrebanen i anledning 100-Ärsjubiléet i 2021. Ved Hjerkinn
Damplokomotiv pÄ Dovrebanen
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Dovrebanen er den vanlige betegnelsen pÄ jernbanen mellom Eidsvoll og Trondheim, over Dovre. Banens lengde er 553 kilometer, og hÞyeste punkt er 1024 meter over havet, like nord for Hjerkinn stasjon.

Banen ble utbygd etappevis inntil den i 1921 ble Äpnet sammenhengende pÄ hele strekningen. Enkeltstrekningene er:

  • Hovedbanen, Oslo–Eidsvoll (1854)
  • StĂžrenbanen, Trondheim–StĂžren (1864)
  • Eidsvoll–Hamar (1880)
  • Hamar–Tretten (1894)
  • Tretten–Otta (1896)
  • Otta–DombĂ„s (1913)
  • DombĂ„s–StĂžren, den «egentlige» Dovrebanen

Hele banen var ferdig elektrifisert i 1970. Fra juni 2020 er det SJ som har kjÞringen pÄ Dovrebanen og Raumabanen.

SpormĂžnster

Et tog pĂ„ Dovrebanen pĂ„ vei nordover sĂžr for Otta i Gudbrandsdalen. Denne delen av banen ble bygd i 1890-Ă„rene. Den ble Ă„pnet pĂ„ strekningen Hamar–Tretten i 1894 og Tretten–Otta i 1896. Bildet er fra 1990-Ă„rene. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Dovrebanen
Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Dovrebanen er terrengmessig sammensatt, og varierer fra jordbruksbygdene pÄ Romerike og Hedmarken, gjennom Gudbrandsdalen langs LÄgen til Otta, sÄ over Dovrefjellmassivet fra DombÄs og ned Drivdalen til StÞren, og StÞrenbanen frem til Trondheim. Denne siste delen ble bygget smalsporet i 1864, og ombygget til normalspor i 1921.

Den sĂžrligste delen av Dovrebanen (Oslo–Eidsvoll) har stadig betegnelsen Hovedbanen, og her kjĂžrer togene pĂ„ Gardermobanens spor. Strekningen Oslo–Lillehammer er en del av Intercity-triangelet pĂ„ Østlandet, og er under utbygging til dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar. En del av den nye dobbeltsporstrekningen nord for Minnesund ble tatt i bruk i 2015–2023, og det er planlagt fortsatt utbygging mot Lillehammer etter 2025.

Stasjoner

Fra Dovrebanen
Dovrebanen
Av /NSB.
Lisens: CC BY SA 3.0

De viktigste stasjonene pÄ Dovrebanen er, foruten byene Hamar og Lillehammer, tettstedene Tretten, Ringebu, Vinstra, Otta, DombÄs, Hjerkinn, Oppdal og StÞren. Det var pÄ Tretten at den fÞrste Narvesen-aviskiosken ble Äpnet, samtidig med Äpningen av Hamar-Trettenbanen i 1894.

NĂŠr Ringebu ligger turomrĂ„det Venabygdfjellet og Kvitfjell alpinanlegg. Vinstra har bystatus og er et sentralt Peer Gynt-stopp, med forestillinger ved GĂ„lĂ„vannet hver august. Otta er knutepunkt for trafikk vestover gjennom Ottadalen til VĂ„gĂ„, Grotli og Stryn, og fra DombĂ„s gĂ„r Raumabanen til Åndalsnes. Denne strekningen ble Ă„pnet i 1924.

Hjerkinn, banens hÞyeste stasjon, ligger pÄ Dovrefjell og er sentral med tanke pÄ nasjonalparken, moskus og med nÊrhet til fjellheimen og SnÞhetta. Herfra er veiforbindelse via Folldal til Alvdal i Østerdalen. Oppdal og StÞren er sentrale knutepunkt i Drivdalen.

Stasjonsbygninger

Kongsvoll stasjon, tegnet av Erik Glosimodt i nasjonal stil.
Kongsvoll stasjon
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Dovrebanens opprinnelige stasjonsbygninger fra Sel og over Dovrefjell er blant landets mest sĂŠrpregede, og markerer et skille i norsk jernbanearkitektur. De ble oppfĂžrt etter to arkitektkonkurranser.

Den fĂžrste, avholdt i 1911, gjaldt strekningen Sel–DombĂ„s, den andre i 1912 gjaldt strekningen over fjellet til StĂžren. Vinnere ble henholdsvis Arnstein Arneberg og Erik Glosimodt. Begge arkitektenes bygninger ble utfĂžrt i nasjonal nybarokk, en stil som knyttet an til den tradisjonelle bebyggelsen i Gudbrandsdalen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • HĂžgslund, O. (1921). Dovrebanen. Utgitt til banens Ă„pning 17. september 1921. Kristiania. Les boken pĂ„ nb.no
  • Dovrebanen er under utbygging til dobbeltspor mellom Eidsvoll og Lillehammer. Her passerer et intercitytog den nye Minnevika bru over Vorma ved Minnesund.
    Minnevika
    Av /Bahnbilder.
    Lisens: CC BY NC ND 4.0

Kommentarer (2)

svarte Åsmund Gram Dokka

Takk for korrigeringen. Det later til at vÄr illustrasjon er feil. Vi fjerner den inntil videre.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktÞr svarer nÄr de kan. Det kan ta tid fÞr du fÄr svar.

Du mÄ vÊre logget inn for Ä kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Jernbanelinjer

Tor Wisting
cand.philol.