Arabia (selskap)

Arabia ble grunnlagt i Helsingfors i 1873 som datterselskap av svenske Rörstrand. Høsten 1874 begynte produksjonen på den nye fabrikken. Utgangspunktet var å forbedre eksporten til det russiske markedet. Det viste seg straks at det finske markedet var minst så viktig, mens russerne helst ønsket å starte egen porselensproduksjon.

Vareutvalget i starten minnet i det store og hele om det Rörstrand laget. Mønster ble i hovedsak importert fra Tyskland og England. Sammenlignet med det svenske og russiske markedet var finnenes forbruk langt mindre, med serviser bestående av færre og enklere deler, som speilet den finske økonomien. Fabrikken ble forståelig nok rammet av første verdenskrig, men lyktes å tilpasse seg den nye situasjonen.

I 1916 kom selskapet i finsk eie etter at Rörstrand solgt samtlige aksjer til finske interessenter. Etterpå ønsket den nye ledelsen fornyelse ved å produsere rimeligere varer i større volum til flest mulig. Produktutvikling var en viktig del av strategien. I 1922 etablerte selskapet et laboratorium med nytt teknisk utstyr. Det første gjennombruddet var en ny type fajanse for hard daglig bruk, lansert i 1925. Fire år senere ble den gamle rundovnen for brenning av keramisk gods erstattet av en 112 meter lang tunnelovn, som den gang var verdens lengste.

I 1929 etablerte Arabia en avdeling for vakrere hverdagsprodukter, inspirert av Gregor Paulssons Vackrare Vardagsvara. Design ble alt viktigere etter Kurt Ekholm ble ansatt som kunstnerisk leder i 1932. Ekholm etablerte Arabias kunstavdeling der flere av Finlands fremste designere utformet etterspurt kunstgods. Deltakelsen på verdensutstillingen i Paris 1937 resulterte i internasjonalt gjennombrudd. Birger Kaipianen, Michael Schilkin og Toini Muona var alle viktige for Arabias utvikling i mellomkrigsårene.

Friedl Holzer-Kjellberg interesserte seg for risporselen. I 1942 lyktes hun å finne ut av å lage det kompliserte godset på en lønnsom måte for masseproduksjon. Kaj Francks Teema (opprinnelig Kilta) fra 1953 ble en stor salgssuksess for firmaet. Han mente at det godt formede serviset ikke var i behov av dekor. I stedet ble det produsert i ulike farger. Francks assistent Kaarina Aho utformet samtidig flere produkter tilpasset hans basisdesign.

Til tross for at anerkjennelsen til Arabia stadig økte kom fabrikken i økonomisk uføre i slutten av 1940-årene. I 1947 fikk de støtte fra Wärtsilä-konsernet som året etterpå kjøpte Arabia. På grunn av andre verdenskrig jobbet flere kvinner på fabrikken. For å tilrettelegge jobbsituasjon senere etablerte Arabia i 1949 en egen barnehage. Det sosiale miljøet på fabrikken var av stor viktighet. De ansatte hadde eget skilag og jevnlig gymnastikk-konkurranser.

Under Scandinavian Design perioden fra tidlig 1950-årene og kommende tiår ble Arabia et internasjonalt anerkjent varemerke. Årsaken ligger i at fabrikken ga de ansatte formgiverne rom til å eksperimentere og utforske materialets muligheter. Samtidig hadde Finland design som et nasjonalt satsingsområde med mål om å oppnå høyere eksport. For Arabia var produktutvikling for å raffinere utvalget høyeste prioritet. Fabrikken og formgiverne hadde stor suksess på Triennalen i Milano i årene 1951, 1954 og 1957. De ansatte arbeiderne fikk også spesialopplæring i områder de skulle håndtere. Profesjonaliteten gjennomsyret på så måte hele virksomheten.

Göran Bäcks middags- og kaffeservise GB fra 1958 var forankret i tysk rasjonell industridesign, som blomstret i skyggen av Bauhaus etter krigen. Ulla Procopé var enda en viktig formgiver på Arabia. Hennes ildfaste servise Ruska fra 1961 var i produksjon rundt 40 år. Det var utformet til å tåle hard daglig bruk. Samme år kom Procopés populære håndmalte og svulstige dekor Valencia, enda en finsk designklassiker. I 1979 fulgte Inkeri Leivo opp med det brukervennlige serviset Arctica, nærmest som barn av funksjonalismen, men tilpasset moderne produksjonsteknologi og fortsatt i produksjon.

I 1990-årene begynte Arabia i større grad engasjere frilansere. Et lykketreff var Stefan Lindfors' Ego (1998). Serviset kjennes fremst for den spesielt utformede hanken på kopper og mugger. I 1990 begynte selskapet å trykke Tove Janssons Mummi-figurer på Kaj Francks Teema-servise. Det har blitt en enorm suksess og et internasjonalt samlerområde.

På 2000-tallet har Arabia relansert flere modeller og mønster, likeså tilpasset de dagens trender og bruk. Emilia-dekoren av illustratøren Raija Uosikkinen og Paradis-dekoren av Birger Kaipianen er igjen blitt populære. De har også introdusert samarbeidet Arabia x Vuokko, som kombinerer firmaets produkter med Vuokko Nurmesniemis mønsterdesign fra 1960- og 1970-årene.

For å opprettholde firmaets kunstavdeling ble den i 2003 opprettet som en selvstendig enhet med kunstnerverksteder og kunstnerresidens, under navnet Arabia Art Department Association.

Etter vanskeligheter i 1970-årene begynte Arabia et nytt samarbeid med Rörstrand, som i 1982 også ble overtatt av Wärtsilä. I 1990 kjøpte det finske Hackman-konsernet Arabia, Rörstrand, Nuutajärvi og Iittala. Tidlig i 2004 kjøpte ALI Group Hackman-konsernet, og senere samme år kjøpte investorselskapet ABN AMRO Capital Iittala-gruppen som Arabia var del av. I 2007 overtok Fiskars-konsernet eierskapet til Iittala-gruppen der Arabia inngår.

Navnet Arabia er tatt fra et område i Helsinki hvor fabrikken ligger.

• Kunsthåndverk og design i Finland

• Arabias nettsider
• Mats Linder: Arabia – serviser fra 1950-/1960-tallet

• Aav, Marianne (ed.) (2009). Arabia: Ceramics, Art, industry, Designmuseo
• Kulvik, Barbro (red. mfl) (2017). Hundra år av finsk design : ur Rafaela & Kaj Forsbloms samling, Nationalmuseum
• Mäki, Oili (1954). Taide ja työ: Finnish Designers of today, Werner Söderström Osakeyhtiö