Agave er en planteslekt i aspargesfamilien med rundt 300 arter i Mellom-Amerika, især i Mexico. Noen arter dyrkes kommersielt. Av plantesaften produseres agavesirup og agavenektar som brukes til søtning av blant annet drinker og smoothier. Av agave lages den alkoholholdige drikken pulque. Brennevinene mezcal og tequila lages ved destillering av pulque. Sisalagaven er kjent som fiber-plante. Tradisjonelt har agave hatt en rekke bruksområder, som grønnsak, til taktekking og til å lage matter og våpen.
Opprinnelse
Agave kommer opprinnelig fra Amerika, fra sør i USA til Karibia og sør til Venezuela men er nå spredt til tropiske områder verden over. Den vokser helst i tørre områder.
Beskrivelse
Bladene sitter i rosett. De er tykke, stive, fiberrike og ender i en skarp spiss. Noen arter er små, de største kan bli et par meter lange. Blomsterstandene minner om telefonstolper og kan hos enkelte arter bli opp til 12 meter høye. Agaven er flerårig, men når den har blomstret og satt frukt, dør hele planten, den er en hapaxant. Individet lever videre gjennom sideskudd ved grunnen. Frukten er en kapsel eller et bær med mange frø.
Arter og kultivarer
Det finnes en rekke kultivarer som dyrkes først og fremst som prydplanter. Bare noen få arter er interessante i næringssammenheng:
- blå agave (Agave tequilana)
- amerikaagave (Agave americana)
- karibiagave (Agave angustifolia)
- sisalagave (Agave sisalana)
- pulqueagave (Agave atrovirens)
Den mest kjente arten er Agave americana. Alt i 1560-årene ble den overført fra Mexico til middelhavslandene, der den har spredt seg og er blitt helt naturalisert. I Mexico blomstrer den oftest i 5–10-årsalderen. I drivhus og botaniske hager i Europa kan det derimot gå 50–60 år før den blomstrer, derav navnet «sekelplanten».
Sisalagaven dyrkes som fiberplante i store plantasjer i Brasil, Tanzania og Kenya som de største produsentene. Sisal kalles ofte sisalhamp, men er ikke beslektet med hamp.
Bruk
Agave har et vidt bruksområde. I våre dager brukes plantesaften, kalt aguamiel (honningvann), til produksjon av agavesirup eller agavenektar. Plantesaften smaker søtt og mildt, med et snev av honning. Sirupen er velegnet som søtningsstoff i for eksempel drinker og smoothier, og er populær innen helsekost, da kaloriinnholdet er noe lavere enn i vanlig sukker.
Pulque er en alkoholholdig drikk som oppstår ved spontangjæring av den sukkerholdige saften fra plantene som kalles aguamiel. Den har lavt alkoholnivå, omtrent som øl. Kunsten med å fremstille pulque er over 2000 år gammel, og de var først og fremst ved sermonielle anledninger som offerfester at aztekerne fikk servert drikken. Brennevinene mezcal og tequila lages ved destillering av pulque. Flere arter kan brukes til å fremstille pulque, men den vanligste er pulqueagave (Agava atrovirens).
Tradisjonelt har bladene, rota og agavehjertet, la piña, blitt benyttet som grønnsak.
Bladene brukes til mat eller til taktekking, basttrevlene til tråd, tauverk, kurver og matter.
Folkemedisin
Innen folkemedisinen har ulike plantedeler blitt brukt mot blant annet sår og forbrenninger, fordøyelsesproblemer, feber, leversykdommer og syfilis.
Navn
Plantene kalles agave på de fleste språk. Noen ganger kalles de også agavekaktus, men de er ikke nært beslektet med kaktus. Agave forbyttes ofte med Aloe, men Aloe har gelefylte blader og blomstrer hvert år, mens Agave har stive fiberrike blader uten gele, og blomstrer bare en gang før den dør.
Historie
I Azteker-kulturen hadde agave mange bruksområder utover mat og drikke, blant annet ble fibrene i bladene benyttet til tau, matter og klær. Av blomsterstenglene ble det laget spyd og andre våpen, av bladtornene pilespisser.
Produksjon
| Land | Produksjon i 2021 (tonn) |
|---|---|
| Colombia | 15 167 |
| Mexico | 6 259 |
| Nicaragua | 5 596 |
| Ecuador | 4 435 |
| Filippinene | 3 990 |
| Cuba | 3 613 |
| El Salvador | 1 563 |
| Guatemala | 120 |
