Agave er en planteslekt i aspargesfamilien med rundt 300 arter i Mellom-Amerika, især i Mexico. Noen arter dyrkes kommersielt. Av plantesaften produseres agavesirup og agavenektar som brukes til søtning av blant annet drinker og smoothier. Av agave lages den alkoholholdige drikken pulque. Brennevinene mezcal og tequila lages ved destillering av pulque. Sisal-agaven er kjent som fiber-plante. Tradisjonelt har agave hatt en rekke bruksområder, som grønnsak, til taktekking og til å lage matter og våpen.
Opprinnelse
Planten kommer opprinnelig fra Sør- og Mellom-Amerika, men er np spredt til tropiske områder verden over.
Beskrivelse
Bladene sitter i rosett. De er tykke, stive og ender i en skarp spiss. Noen arter er små, de største kan bli et par meter lange. Blomsterstandene minner om telefonstolper og kan hos enkelte arter bli 20–30 meter høye. Agaven er flerårig, men når den har blomstret og satt frukt, dør hele planten, derav navnet "sekelplante" på norsk.
Arter og kultivarer
Det finnes en rekke kultivarer som dyrkes først og fremst som prydplanter. Bare noen få arter er interessante i næringssammenheng:
- blå agave (A. tequilana)
- amerikaagave (A. americana)
- A. angustifolia, som ikke har fått norsk navn.
- sisalagave (A. sisalana)
Den mest kjente arten er Agave americana. Alt i 1560-årene ble den overført fra Mexico til middelhavslandene, der den har spredt seg og er blitt helt naturalisert. I Mexico blomstrer den oftest i 5–10-årsalderen. I drivhus og botaniske hager i Europa kan det derimot gå 50–60 år før den blomstrer, derav navnet «sekelplanten».
Bruk
Agave har et vidt bruksområde. I våre dager brukes plantesaften, kalt aguamiel (honningvann), til produksjon av agavesirup eller agavenektar. Plantesaften smaker søtt og mildt, med et snev av honning. Sirupen er velegnet som søtningsstoff i for eksempel drinker og smoothier, og er populær innen helsekost, da kaloriinnholdet er noe lavere enn i vanlig sukker.
Av flere Agave-arter lages pulque, en alkoholholdig drikk som oppstår ved spontangjæring av den sukkerholdige saften fra plantene som kalles aguamiel. Pulque er en drikk med røtter tilbake til aztekerne. Den har lavt alkoholnivå, omtrent som øl. Brennevinene mezcal og tequila lages ved destillering av pulque.
Tradisjonelt har bladene, rota og agavehjertet, la piña, blitt benyttet som grønnsak.
Bladene brukes til mat eller til taktekking, basttrevlene til tråd, tauverk og matter.
Folkemedisin
Innen folkemedisinen har ulike plantedeler blitt brukt mot blant annet sår og forbrenninger, fordøyelsesproblemer, feber, leversykdommer og syfilis.
Navn
Plantene kalles agave på de fleste språk. Noen ganger kalles de også agavekaktus, men de er ikke nært beslektet med kaktus. Agave forbyttes ofte med Aloe, men Aloe har gelefylte blader, mens Agave har stive fiberrike blader uten gele.
Historie
I Azteker-kulturen hadde agave mange bruksområder utover mat og drikke, blant annet ble fibrene i bladene benyttet til tau, matter og klær. Av blomsterstenglene ble det laget spyd og andre våpen, av bladtornene pilespisser.
Produksjon
| Land | Produksjon i 2021 (tonn) |
|---|---|
| Colombia | 15 167 |
| Mexico | 6 259 |
| Nicaragua | 5 596 |
| Ecuador | 4 435 |
| Filippinene | 3 990 |
| Cuba | 3 613 |
| El Salvador | 1 563 |
| Guatemala | 120 |
