Nervesystemet styrer kroppens atferd gjennom å kontrollere muskler og kjertler, samt å motta og lede impulser fra omgivelsene gjennom sanseorganene. Anatomisk deles nervesystemet inn i sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen) og det perifere nervesystemet. Funksjonelt skiller man mellom det viljestyrte somatiske nervesystemet og det selvstyrende autonome nervesystemet.
Nerveceller (nevroner) mottar og sender nerveimpulser, det vil si elektriske signaler.
Gliaceller har mange ulike funksjoner i nervesystemet. Det finnes tre typer: astrocytter, oligodendrocytter, mikroglia.
Synapse er kontaktstedet mellom en nervecelle og en annen nervecelle, muskelcelle eller kjertelcelle. Signalet overføres ved et kjemisk signalstoff.
En nevrotransmitter er et kjemisk signalstoff som skilles ut av nerveceller for å påvirke andre nerveceller, muskelceller eller kjertelceller.
Nerver er ledningsbaner for signaler til og fra sentralnervesystemet. En enkelt nerve er bygget opp av mange nervefibre som ligger sammen i bunter.
Myelin danner et isolerende lag rundt visse typer nervefibre. Myelinet beskytter og isolerer nervefibrene elektrisk.
Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen. Hjernen kan videre deles inn i mindre underenheter som storhjernen, hjernestammen og lillehjernen. Sentralnervesystemet er omgitt av cerebrospinalvæske og hjerne- og ryggmargshinnene.
Det autonome nervesystemet styrer livsviktige kroppsfunksjoner. Vi har ikke direkte, viljemessig kontroll over denne delen av nervesystemet. Det styrer aktiviteten i nesten alle våre indre organer.
