Store norske leksikon

sepsis

Sepsis er en livstruende klinisk tilstand med organsvikt forårsaket av kroppens respons på en infeksjon. Sepsis er et syndrom som påvirker mange fysiologiske funksjoner i kroppen.

Faktaboks

Uttale

sepsis

Etymologi
gresk ‘forråtnelse’, av sepein, ‘få til å råtne’
Også kjent som

blodforgiftning

Alle pasienter med infeksjon eller bakteriemi kan utvikle sepsis. Sepsis har varierende alvorlighetsgrad. Utvikling av septisk sjokk kan føre til multiorgansvikt og død.

Organsvikten er forårsaket av en ubalansert immunrespons som påvirker flere av kroppens livsviktige organer. Sepsis kan derfor gi svikt i blant annet respirasjon, sirkulasjon, koagulasjon, leverfunksjon, nyrefunksjon og kan gi endret bevissthetsnivå. Denne typen multiorgansvikt forekommer også ved andre alvorlige betennelsestilstander som ikke skyldes infeksjon.

Kriterier

Symptomer og tegn hos pasienten kan i starten av et sykdomsforløp være vage. Pasienter med mistenkt eller dokumentert sepsis har typisk lavt blodtrykk, høy hjertefrekvens, feber og forhøyet antall hvite blodceller i blodet (leukocytose). For å avgjøre om pasientens tilstand oppfyller kriteriene for sepsis, slik at rask behandling kan startes, er det etablert noen enkle kriterier for vurdering av organdysfunksjon.

Det anbefales i dag å bruke vurderingsskalaene quickSOFA (qSOFA) eller NEWS når man står overfor en pasient man mistenker har sepsis. Ifølge qSOFA-kriteriene har pasienten sepsis hvis pasienten har en klinisk infeksjon og minst to av følgende tre kriterier er oppfylt:

Det systemiske inflammatoriske responssyndromet (SIRS) er ikke lenger inkludert i definisjonen siden det ikke alltid er forårsaket av infeksjon.

Septisk sjokk

Septisk sjokk er en alvorlig tilstand der sepsis er komplisert av akutt sirkulasjonssvikt hvor kroppens blodforsyning er utilstrekkelig til å møte cellenes og organenes behov. Septisk sjokk er forbundet med større risiko for død enn sepsis alene.

Ytterligere diagnostikk

Mikrobiologisk diagnostikk

Man ønsker å få tatt blodkulturer før oppstart av antibiotikabehandling. Dette gjøres for å kunne påvise årsaken til en infeksjon og for å kunne fastslå hvilke antibiotika som er virksomme (etter resistensbestemmelse).

I de fleste tilfellene av sepsis er det pasientens egne bakterier som er årsaken. Infeksjonen har ofte sin opprinnelse (primærfokus) i urinveiene, luftveiene, huden eller tarmkanalen. Det tas derfor prøver fra disse stedene, i tillegg til blodkulturer, for eksempel en urinprøve, prøver fra luftveiene, fra et sår og så videre.

Andre laboratorieprøver og undersøkelser

En rekke laboratorieprøver er aktuelle: CRP, hvite blodceller, SR, kreatinin, glukose, laktat med flere.

Andre undersøkelser, som røntgenundersøkelser, er også nesten alltid aktuelle, men må ikke forsinke start av antibiotikabehandling.

Bortsett fra blodkulturer skal stabilisering og rask behandlingsstart alltid prioriteres framfor forsinkende prosedyrer.

Behandling

Behandlingen kan grovt inndeles i antibiotikabehandling, organstøttende behandling og andre tiltak.

Antibiotikabehandling

Antibiotika må gis så tidlig som mulig i sykdomsforløpet, helst etter at blodkulturer og andre mikrobielle prøver er tatt. Kombinasjonen av et smalspektret betalaktamantibiotikum og aminoglykosid er førstevalg i norske retningslinjer for antibiotikabehandling av de fleste alvorlige infeksjoner.

Har man et sikkert eller et antatt primærfokus som utgangspunkt for infeksjonen, må antibiotikaregimet justeres og ta sikte på å være effektivt mot bakterier som erfaringsmessig kommer fra det antatte primærfokus. Eksempelvis vil sepsis med bakterier fra urinveiene kreve et annet antibiotikaregime enn sepsis som skyldes infeksjon i tarmkanalen. Antibiotikaregimet vil også ofte bli justert når den ansvarlige mikroben er identifisert, det vil si når svar på blodkulturer og resistensbestemmelse foreligger.

Organstøttende behandling

Eksempler på ulike organstøttende tiltak som stabiliserer tilstanden og som er en essensiell del av behandlingen:

Andre tiltak

I noen tilfeller er det viktig å sanere primærfokus som et viktig ledd i behandlingen. For eksempel kirurgisk tømming av en byll, dersom byllen er et sannsynlig utgangspunkt for bakteriene i blodet.

Prognose

Prognosen ved sepsis avhenger av mange faktorer, blant annet av bakteriologisk agens, hvor raskt effektiv behandling igangsettes, den organstøttende behandlingen, andre sykdommer og pasientens alder og grunntilstand.

Dersom septisk sjokk utvikles, er prognosen dårlig, og flere undersøkelser viser en dødelighet på om lag 40 prosent.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Bakteriesykdommer

Bianca Stammler Jaliff
Overlege i infeksjonsmedisin, Akershus universitets­sykehus