Miklós Horthy
| Miklós Horthy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. juni 1868[1][2][3][4] Kenderes | ||
| Død | 9. feb. 1957[1][2][3][4] (88 år) Estoril[5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser, admiral | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Debreceni Református Kollégium (1876–1878) | ||
| Ektefelle(r) | Magdolna Purgly (1901–1957)[7] | ||
| Far | István Horthy[8] | ||
| Mor | Paula Halassy[8] | ||
| Barn | Magdolna Horthy[8] Paulette Horthy[8] István Horthy Miklós Horthy[8] | ||
| Parti | partiløs | ||
| Nasjonalitet | Ungarn | ||
| Gravlagt | Kenderes[9] | ||
| Utmerkelser | 49 oppføringer
Den hvite ørns orden
1. klasse av Trestjerneordenen Kjede av Den hvite stjernes orden (1939)[10] 1. klasse av Estlands Røde Kors' orden (1931)[11] 1. klasse av Ørnekorsets orden (1931)[12] Cross of Liberty 3rd Division, 1st Class (1925)[13] Jernkorsets ridderkors (ukjent) Iron Cross (1914), 1st class (ukjent) Iron Cross (1914), 2nd class (ukjent) Grand Cross of the Order of the German Eagle in Gold with Swords (1942)[14] Den sorte ørns orden 2. klasse av Den røde ørns orden Storkors av den militære Maria Teresia-ordenen 3. klasse av Militærfortjenstkorset Vitézordenen Storkors med kjede av Ungarns fortjenstorden Jernkroneordenen Storkors av Sankt Stefans orden Ridder av Elefantordenen Serafimerordenen Ordenen av Karađorđe-stjernen Storkors av Frelserens orden Storkors av St. Olavs Orden Storkors med kjede av Karl IIIs orden (1942)[15] Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden Sankt Mikaels orden 1. klasse av Danilo Is orden Muhammad Ali-ordenen Chiles fortjenstorden Gallipoli-stjernen Den gylne spores orden Knight of the Order of the Most Holy Annunciation Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Storkorsridder av Italias kroneorden Storbånd av Krysantemumsordenen Erinnerungskreuz 1912/13 Karl Troop Cross Jernkroneordenen Den militære Maria Teresia-ordenen Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1931)[16] Vinterkrigens minnemedalje (1941)[17] Ungarns fortjenstorden Den røde ørns orden Militærfortjenstkorset Krysantemumsordenen Kong Zvonimirs kroneorden Den hvite elefants orden Clasp to the Iron Cross of 1914, 2nd class (ukjent) Clasp to the Iron Cross of 1914, 1st class (ukjent) | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Miklós Horthy av Nagybánya (1868–1957) var en ungarsk admiral og politiker. Han var Kongedømmet Ungarns «riksforstander» (statsoverhode) fra 1. mars 1920 til 15. oktober 1944 mens Ungarn formelt var et monarki uten monark.
Under første verdenskrig var han øverstkommanderende for Østerrike-Ungarns marine og etter krigen ledet han motrevolusjonen mot Béla Kuns kommunister. Horthy førte en konservativ og autoritær politikk, der han balanserte mellom de konservative og de radikale på høyresiden.[18] Valgene var manipulert for å holde det regjerende partiet ved makten.[19] Under hans ledelse ble Ungarn alliert med Tyskland under Adolf Hitler. Ungarn deltok på tysk side i angrepet på Sovjetunionen og etter tysk press ble en stor del av Ungarns jødiske befolkning deportert til utryddelselsleirer. Mot slutten av andre verdenskrig ble han internert i Tyskland og deretter av de allierte; Horthy ble deretter sluppet fri uten rettsoppgjør, og levde resten av livet i Portugal.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han ble født som Miklós Horthy av Nagybánya[20] (tysk Nikolaus von Horthy von Nagybánya, ungarsk Vitéz Nagybányai Horthy Miklós) 18. juni 1868 i Kenderes i fylket Jász-Nagykun-Szolnok i Kongedømmet Ungarn i en gammel ungarsk protestantisk adelsfamilie. Kongeriket Ungarn inngikk den gang i unionen Østerrike-Ungarn.[21]
Virke i Østerrike-Ungarn
[rediger | rediger kilde].jpg)
Horthy var utdannet offiser i marinen[22] og utmerket seg under Balkan-krisen 1908–1909.[21] Som ung mann reiste Horthy mye rundt i verden, og tjenestegjorde som diplomat for det keiserlige og kongelige østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet i Tyrkia og andre land. Fra 1911 til 1913 var han personlig adjutant for keiser Frans Josef,[21][23] som han hadde stor respekt for, ifølge egne memoarer.[trenger referanse] Horthy utmerket seg som admiral i dobbeltmonarkiets tjeneste under første verdenskrig, da han slo den italienske marinen flere ganger. Horthy ble i 1914 sjef for panserkrysseren Novara (den mest moderne i dobbelmonarkiets flåte). Han utmerket seg ved det store sjøslaget 14.–15. mai 1917 ved Otranto i Adriaterhavet. I 1918 slo han med hard hånd ned et opprør blant matroser i Cattaro. I 1918 ble han kontreadmiral og sjef for Østerrike-Ungarns flåte. Ved avslutningen av krigen trakk han seg tilbake til sitt gods i byen Kenderes i Jász-Nagykun-Szolnok.[22][21]
Mellomkrigstiden
[rediger | rediger kilde]
Revolusjon og motrevolusjon
[rediger | rediger kilde]Slutten på krigen førte til at Ungarn ble et land uten tilgang til sjøen, og det var derfor liten bruk for Horthys tjenester som admiral. Han ble fremdeles ansett som en krigshelt. Da kommunistene under Béla Kun grep makten i hovedstaden Budapest i 1919, organiserte Horthy som krigsminister i den kontrarevolusjonære nasjonalkomiteen i Szeged en styrke og stormet byen og avsatte rødegardistene. Den kontrarevolusjonære regjeringen i Szeged ble ledet av Dezső Pattantyús-Ábrahám med Pál Teleki som utenriksminister. I august 1919 besto Horthys kontrarevolusjonære styrker av knapt 30.000 soldater. Szeged var på den tid besatt av franske styrker som i praksis støttet Horthys motrevolusjon. Horthy flyttet for sikkerhets skyld hovedkvarteret til vestsiden av Donau av frykt for at rumenske styrker skulle innta Szeged.[22][21]
Horthys styrker ble forent med de 25.000 soldatene under Antal Lehár (bror av komponisten Franz Lehár) ved Ungarns vestlige grense. Horthy og hans hær var rettet mot både Bela Kuns rødegardister og mot rumenske styrker i landet. Etterhvert som Horthy tok kontroll over stadig større deler av Ungarn ble "rød" terror avløst av «hvit» terror høsten 1919. En del av de «hvite» hevnaksjonene skjedde utenfor Horthys kontroll og var til dels rettet mot jøder begrunnet med at Bela Kun og 32 av hans «folkekommissærer» var jøder. Hevnaksjonene vakt oppsikt og forferdelse i utlandet. Ententemaktene støttet Horthy.[22][21] Kommunistledere ble dømt til døden eller sendt i eksil. Kommunistpartiet ble forbudt i 1921. Blant andre