Kvendrakt

Kvendrakt eller kväänipuku er navn på den kvenske folkedrakten. Det finnes både en kvinnedrakt og en mannsdrakt, som begge har blitt utviklet av Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto (NKF/RK) i samarbeid med Kompetansesenteret for håndverk og småindustri på Moen i Målselv. Både kvinne- og mannsdrakten ble presentert for første gang i september 1999, på Kvenkulturkonferansen som ble holdt i Nordreisa.

Drakten er ikke en kopi av gamle drakter, men på samme måte som bunadene er den satt sammen av flere forskjellige elementer fra gamle drakter som man finner på gamle fotografier. Drakten ble lansert i 2001.

Drakten brukes av kvener og etterkommere etter kvener som vil vise sitt kulturopphav og identitet.  Den brukes på samme måte som bunader, ved festlige anledninger som 17. mai, dåp, konfirmasjon og bryllup. 

Bakgrunn

Etter tvangsevakueringen og nedbrenningen mot slutten av annen verdenskrig eksisterte det ingen kvendrakter. Det var også nesten ikke private fotografier som viste draktene.

På midten av 1990-tallet tok Norske Kveners Forbund (Ruijan Kveeniliitto) og Jens Stark initiativ til å få laget en kvendrakt til kvinner og menn for å ta vare på de gamle kvenske og finske drakttradisjonene. Man ønsket også å styrke identiteten til kvenene, internt og i forhold til samfunnet. Og de ville lage en festdrakt med klare bånd til gamle kvenske tradisjoner. De knyttet til seg Britt Sandnes fra Kompetansesenteret for håndverk og småindustri på Moen i Målselv, som var den som satt på den håndverksmessige kompetansen som krevdes for å sette sammen en ny folkedrakt.

Sandnes tok utgangspunkt i kvendrakter fra tiden rundt århundreskiftet, fra ca. 1880 til 1920. Hun benyttet blant annet fotosamlingen etter finske Jenny og Samuli Paulaharju, som hadde fotografier fra Finnmark og Nord-Troms, tatt i 1920-årene. Paulaharju hadde også nedskrevet hvordan folk var kledd. En gammel lue fra Tornedalen har fine hvite broderier som ble kopiert på den hvite skjorta, det hvite forkleet og damelua. I tillegg fikk de inspirasjon fra finske folkedrakter.

Sølvet ble designet av Marthe Frette og er inspirert av gamle smykker funnet i Nordreisa. Smykkene er trekantet og hjerteformet, noe man også finner i finske smykker. Etter som kvenene er sterkt knyttet til kristendom, ofte læstadismen, står korset sentralt i kvendraktsmykkene. Sølja til kvinnene er trekantet, hjerteformet, og har fem små trekantet blader og et kors. Mennene bruker ei mindre halsnål i sølv som også har fem små trekantet blader.

Man kan bruke bunadssko, biekso (en tradisjonelle samiske sko laget av reinskinn) eller kommager til kvendraten.

Beskrivelse

Kvinnedrakt

Kvinnedrakten består av stakk, vest, skjorte, forkle, tørkle, lue og kep.

• Stakken av ullstoff som har sorte, røde, gule, grønne og blå loddrette striper. Slike striper finnes også i drakter fra Finland. Stakken skal ha en avstand på 15 cm til gulvet, med sko på. En understakk av rødt bomullsstoff hører også med, den er 5 cm kortere enn stakken.

• Vesten av lin har vertikale striper foran og skråstilte striper bak, i samme farger som stakken. Foran holdes den sammen av ei sølvlenke tredd i kryss mellom seks par sølvhekter.

• Skjorten er av halvlin (blanding av bomull og lin). Den hvite skjorten med rynket hals og skulderstykker, halsen har broderier i hvitt. Også nederst på ermene er det broderier og de lange mansjettene har to små og en større mansjettknapp i sølv.

• Forkleet er i samme stoff som skjorten og har vevde loddrette hvite striper. Nederst går stripene også på tvers og har et brodert mønster i hvitt.

• Tørkleet skal være en kjærestegave. Det skal være av silke og ha farger som passer til drakten, men ut over det er det valgfritt. Det skal knyttes slik at sølja vises.

• Lua er i samme stoff som forkledet og foret med baskerlin. Kanten av lua har en blonde og hvite broderier på sidene og bakstykke.

• Kepen er laget i blå vadmel og er ganske lang med buer litt opp på sidene. En påsydd hette er så stor at den kan trekkes over luen. Kepen kneppes med fire skjulte hekter.

• Til damedrakten er det også laget en trekantet veske i reinskinn med preget mønster, som ligner formen på kommager.

Mannsdrakt

Mannsdrakten består av skjorte, bukse, vest, jakke, tørkle og lue.

• Skjorten er av samme typen som kvinnene bruker. Den har lange mansjettene har tre små og en større mansjettknapp i sølv.

• Buksen er en vanlig sort langbukse med stikklommer og gylf med knepping.
• Vesten er i smalstripet ullstoff i samme farger som kvinnedrakten og har en liten lomme nederst på hver side. Den er foret med baskerlin, samme stoff som ryggen er laget i og på ryggen er et bånd med spenne. Vesten kneppes med åtte sølvknapper.
• Jakken er i naturfarget ull med for i polyester. Den har en smal bise (kant), i samme stoff som vesten, rundt nakken og åpningen. Jakka har ikke knepping og holdes sammen med et belte. Belte er av reinskinn med beltespenne i sølv.
• Halstørkleet er i silke som kvinnenes, men det har ikke frynser. Tørkleet legges under skjortekraven og knyttes foran nedenfor halsnålen.
• Luen er en kalott som er laget i samme stoff som jakka og foret med bomullsstoff. Den er satt sammen av seks trekanter, med en smal kant av vestestoffet mellom dem, mot nedre del og nederst rundt sidekanten. Kalotten har for av bomullsstoff.
• Det hører også med svarte eller hvite bukseseler og en tollekniv i bukselinning eller i belte.

Alternativ drakt

En alternativ drakt ble laget av Kirsten Eira og Jonny Aleksander i 2019.

Eksterne lenker

• Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata

Autoritetsdata