Hopp til innhold

Jernmeteoritt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jernmeteoritt

Jernmeteoritt er en meteoritt som har et betydelig innhold av jern (Fe), og som antakelig stammer fra kjernen i tidligere planeter som i likhet med jorden har gjennomgÄtt dannelse av silikat-svovel-metalliske bergarter i ettertid.[1]. De har gjennomgÄtt faseendringer av materiale, og bÄde de og jern-stein-meteorittene har gjennomgÄtt blanding, breksje-dannelse eller annen deformering da de ble fragmentert under kollisjoner i asteroidebeltet og senere slynget ned mot jorden.

Jernmeteoritter bestÄr vesentlig av jern og nikkel (FeNi) av to materialfaser, som sammen med nikkelet danner enten mineralet kamakitt eller mineralet taenitt, avhengig av materialfase. Begge mineralene er ellers svÊrt sjeldne pÄ jordkloden.[2] Ofte har jernmeteoritter granulat eller innslag av begge fasetypene (bÄde kamatitt og taenitt) i et sÄkalt WidmanstÀtten-mÞnster. Slike tydelige og synlige mÞnstre av ordnede krystaller av to fasetyper vitner om en meget sakte stÞrkning, noe som bekrefter teorien om at disse jernmeteorittene er oppstÄtt dypt nede i sine opprinnelige himmellegemer.[3]

Jernmeteoritter fra en senere materialfase kan inneholder svovel som blandet med jern kalles troilitt (FeS).

Sikhote-Alin-meteoritten pÄ 100 tonn (i nedslagsÞyeblikket) var en jernmeteoritt som landet i Russland i 1947, hvor de stÞrste fragmentene som ble funnet veide flere kilogram.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ John D. Whitman, An Introduction to Igneous and Metamorphic Petrology, Prentice-Hall 2001, andre utgave 2010, side 11.
  2. ↑ Angeles Gavira og Peter Frances (red), Rocks and Minerals, Dorling Kindersley / Smithsonian Institution, 2005, utgave 2008, side 74-75.
  3. ↑ Angeles Gavira og Peter Frances (red), Rocks and Minerals, Dorling Kindersley / Smithsonian Institution, 2005, utgave 2008, side 74.