Etiopia
| Etiopia Den føderale demokratiske republikken Etiopia | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| የኢትዮጵያ ፌዴራላዊ ዲሞክራሲያዊ ሪፐብሊክ (gez) ye-Ītyōṗṗyā Fēdēralāwī Dīmōkrāsīyāwī Rīpeblīk | |||||||
| |||||||
|
| |||||||
| Innbyggernavn | Etiopier, etiopisk | ||||||
| Grunnlagt | 21. august 1995 | ||||||
| Hovedstad | Addis Abeba | ||||||
| Tidssone | UTC+3 | ||||||
| Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 27 1 104 300 kvadratkilometer 0,7 % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 12 128 691 692 (2023) | ||||||
| Bef.tetthet | 116,54 innb./kvadratkilometer | ||||||
| HDI | 0,498 (2021) | ||||||
| Styreform | Føderal parlamentarisk republikk | ||||||
| President | Taye Atske Selassie | ||||||
| Statsminister | Abiy Ahmed | ||||||
| Offisielle språk | Amharisk Andre språk er offisielle i Etiopias forskjellige regioner | ||||||
| Valuta | Birr (ETB) | ||||||
| Nasjonaldag | 28. mai | ||||||
| Nasjonalsang | Whedefit Gesgeshi Woude Henate Ethiopia (am) «Gå fremad, kjære Etiopia, vår mor» | ||||||
| ISO 3166-kode | ET | ||||||
| Toppnivådomene | .et | ||||||
| Landskode for telefon | +251 | ||||||
| Landskode for mobilnett | 636 | ||||||
.svg)
Etiopia,[a] offisielt Den føderale demokratiske republikk(en) Etiopia,[b] er en føderal republikk på Afrikas horn, nordøst i Afrika. Landet grenser til Eritrea i nord, Djibouti og Somaliland[c] i nordøst, Somalia i øst, Kenya i sør, Sør-Sudan i vest og Sudan i nordvest, men har ikke kyst og er dermed den mest folkerike innlandsstaten i verden. Med mer enn 110 millioner innbyggere (tall for 2019) er Etiopia det nest mest folkerike landet i Afrika, etter Nigeria.[2][3]
Med 1 104 300 km² er Etiopia verdens 28. største land. Riftdalen løper fra sørvest til nordøst gjennom landet, og deler landet i to høyere fjellplatåer. Etiopia er et fjelland med høye platåer, dype daler og høyeste fjell på 4620 meter. De høye platåene på rundt 2000 meter har til dels godt jordsmonn, mens de høyeste områdene brukes til beite der fehold er viktig næring. Den blå nilen har opphav i Etiopia. Klimaet er for en stor del subtropisk.[4]
Etiopia har aldri vært kolonisert av europeiske stater, og Keiserriket Etiopia varte fra ca. 1270 til det ble styrtet i 1974 av den marxistiske militærjuntaen Derg.
I alt finnes det mer enn 90 etniske grupper i Etiopia, hvorav sju omfatter mer enn én million mennesker. Amharer og tigreanere er de dominerende, statsbærende og landeiende folkegruppene i Etiopia.[5] Det er omkring 85 språk i landet, antallet avhenger av inndeling og definisjon. De to viktigste språkgruppene er afroasiatisk (kusjitisk, omotisk og semittisk) og nilosaharisk. Kusjitisk inkluderer oromo som tales av 25 millioner. Semittisk inkluderer amharisk som tales av 22 millioner. Alle språkene er offisielt anerkjent. Amharisk brukes av den føderale administrasjonen, av byregjeringen i Addis Abeba og forstås over store deler av landet. Den amharisk folkegruppen har vært den dominerende.[3] Landet har en rik litteratur skrevet blant annet på geez som ble kirkens språk på 300-tallet. De fleste språkene bruker geez-skrift, det etiopiske alfabetet.[4]
Etter avslutningen av den etiopiske borgerkrigen i 1991 har EPRDF-koalisjonen utviklet en statsform som bygger på etnisk baserte regioner og politiske partier. Menneskerettighetssituasjonen i landet regnes som bekymringsfull. Kristendommen kom til landet allerede på 300-tallet, og den etiopisk-ortodokse kirke omfatter 43 % av innbyggerne. 34 % av innbyggerne er muslimer.
Etiopia er et av verdens fattigste og minst utviklede land, og på FNs Liste over land etter HDI er landet nr. 157 av 169 (2011). Ifølge tall fra FN lever 44 % av innbyggerne under nasjonal fattigdomsgrense, 41 % er underernært og 39 % lever i ekstrem fattigdom. Direkte tørkekatastrofer er imidlertid sjeldne, og har vært knyttet til politisk uro i 1974 og 1984. Den etiopiske borgerkrigen 1974–91 og krigen med Eritrea 1998–2000 har også preget landet. De sosiale skillene er lave i Etiopia, med en Gini-koeffisient på 0,30.[6]
Navnet
[rediger | rediger kilde]Navnet Etiopia, amharisk Itiopia, betyr «De svartes land», og er dannet av de to greske ordene aithos («brenne») og ops («ansikt»), det vil si «(mennesker med) ansikter (svart)brent (av sol)».[4] Navnet Etiopia skrives med ge'ez-skrift ኢትዮጵያ, det offisielle Den føderale demokratiske republikken Etiopia skrives የኢትዮጵያ ፌዴራላዊ ዲሞክራሲያዊ ሪፐብሊክ.
Navnet Aethiopia (Αἰθιοπία) forekommer to ganger i Iliaden og tre ganger i Odysseen. Den greske historikeren Herodot bruker det spesifikt om alt land sør for Egypt, og med det både det nåværende Sudan og Etiopia.[7] Den eldste kjente bruken av navnet Ityopya innenfor regionen er fra 300-tallet, på innskrifter i stein etter kong Ezana av Kongeriket Aksum.
Plinius den eldre hevdet at landet hadde sitt navn etter en person med navnet «Aethiops», som var sønn av Hefaistos. Det greske personnavnet ble fanget opp og brukt i ge'ezteksten Mats'hafa Aksum (Boken om Aksum) fra 1400-tallet. Her fremstilles Ityopp'is som en ellers unevnt sønn av Kusj, sønnesønn av Bibelens Noah, som skal ha vært grunnleggeren av byen Aksum. I den norske bibeloversettelsen av 1930 brukes ordet Etiopia flere steder hvor det tales om et fremmed rike eller folkeslag. I den hebraiske teksten står det Kusj, og i nyere bibeloversettelser (NO78) brukes Nubia.[8]
Tidligere har landet, og regionen, vært kjent som «Abyssinia» eller Abessinia,[9] et navn som er avledet av Habesh, som er en gammelarabisk form for det etiopiske ordet Ḥabaśāt. Den moderne formen av ordet, Habesha, brukes fortsatt om landets innbyggere. Det moderne arabiske ordet Al-Ḥabashah betyr «habeshafolkets land».
Naturgeografi
[rediger | rediger kilde]
Med 1 104 300 km², om lag tre ganger Norges areal, er Etiopia verdens 27. største land. Landet ligger på Afrikas horn, og grenser i sør til Kenya, i vest til Sør-Sudan og Sudan og i øst til Eritrea, Djibouti og Somalia. Etter at Eritrea ble en selvstendig stat i 1993, har ikke Etiopia lenger noen kystlinje.
Riftdalen løper fra sørvest til nordøst gjennom landet, og deler landet i to høyere fjellplatåer.[10] I Riftdalen, som typisk ligger over 900 moh, finnes stepper, halvørken og fruktbare lavlandsområder i dalens bredde på 40–65 km. Høyfjellsplatåene er dannet gjennom vulkansk aktivitet, og de fleste fjellene er tidligere vulkaner. Den vulkanske landdanningen har ført til at det finnes flere innlandsbassenger med innsjøer uten utløp. Flere av byene i landet, Addis Abeba, Aksum og Gonder, ligger i høyfjellsplatåene.
Det vestlige fjellplatået, som også er kjent som Det abyssinske platå, strekker seg nord–sør i en lengde av ca. 500 km. I dette området ligger hovedstaden Addis Abeba på Shewaplatået, ca. 2 500 moh.. Det abyssinske platået ender bratt mot øst mot Danakilørkenen, og slakt mot Sudanhøysletta i vest. Etiopias høyeste fjell Ras Dashen (4 550 moh.)