Dør





En dør (fra norrønt dyrr) er en åpning inn i en bygning eller et kjøretøy, brukt som inngang eller utgang. Det kan også være en bevegelig plate eller lem, ofte med hengsler og karm, som dekker en slik åpning og kan åpnes og lukkes.
Historikk
[rediger | rediger kilde]De eldste dørene man kjenner var enten hengslet, da antagelig oftest med lærhengsler, eller skyvedører, eller lemmer som ble løftet ut av et spor og satt til side om dagen og så satt på plass igjen på kvelden. Dører fra antikken er veldokumentert enten fra bilder, for eksempel fra oldtidens Egypt eller i bevart tilstand, særlig i Pompeii dessuten gjennom undersøkelser av hus hvor sporene som dørene har vært felt inn i, er bevart.
I 1820-årene ble alle kirkedører i Norge gjort utoverslående etter brannen i Grue kirke i 1822, der 116 mennesker brant inne. De opprinnelige dørene slo innover og ble dermed blokkert da folk presset på for å komme ut.[1]
Typer
[rediger | rediger kilde]I bygningstekniske sammenhenger skilles det mellom slagdører (mest vanlig), skyvedører og foldedører.
Slagdør
[rediger | rediger kilde]Slagdører er den klart mest utbredte dørtype. I en slagdør er dørbladet festet med hengsler til dørens karm og svinger vertikalt i forhold til karmen. Dørens slagretning bestemmes av hvilken side hengslene er montert på.
Skyvedør
[rediger | rediger kilde]En skyvedør er en dør som ikke er hengslet, men åpnes og lukkes ved å bevege seg horisontalt på glideskinner. Skyvedører brukes blant annet på garderobeskap, som sidedører på varebiler og i inngangspartiet på supermarkeder.
Foldedør
[rediger | rediger kilde]En foldedør er en dør som er oppbygget av mange felter som kan skyves sammen til en pakke til en av sidene, eller halvparten til hver side.
Svingdør
[rediger | rediger kilde]En svingdør er en ytterdør satt sammen av fire krysstilte blader som roterer om et felles roteringspunkt. Dørbladene er omgitt av en sylindrisk side, slik at to av bladene alltid vil holde åpningen lukket for å hindre trekk. Svingdør er mye brukt på flyplasser, kjøpesentre og andre steder hvor det er mye trafikk som gjør at døren vil stå mye åpen.
Falldør
[rediger | rediger kilde]Branndør
[rediger | rediger kilde]En branndør er en typegodkjent dør i stål eller tre for å hindre spredning av brann og røyk inne i et bygg.
Lønndør
[rediger | rediger kilde]En lønndør er en skjult dør.
Slagretning
[rediger | rediger kilde]Dørens slagretning bestemmes av hvilken side hengslene er montert på. Befinner hengslene seg på høyre side, er døren høyrehengslet og har slagretning mot høyre. Befinner hengslene seg på venstre side, er døren venstrehengslet og har slagretning mot venstre.
Dører som glir uønsket
[rediger | rediger kilde]Det er ofte ønskelig at en dør blir stående i ro av seg selv i den posisjonen man forlater den. Noen dører sklir opp av seg selv dersom de ikke lukkes helt igjen, eller lukker seg om de etterlates i åpen stilling, eller setter seg selv i halvåpen stilling. Slike dører vil være vanskelige å sette i helt åpen stilling eller på gløtt som man ønsker.
«Vandrende dører» oppstår som regel på grunn av at døren ikke står i lodd, men kan fikses ved at karmen vatres opp. Problemet kan som regel ikke fikses med en hengselretter.
En vanlig løsning er å stramme skruene på hengslene slik at man får mer friksjon i hengslene.[3]
Dersom man ønsker at en dør skal være selvlukkende, kan det monteres en dørlukker.
Trange tetningslister eller gummilister kan også være årsak til at en dør ikke går igjen, eller at dørkarmen er trang.
Andre betydninger
[rediger | rediger kilde]Døren var et underholdningsprogram på NRK radio, skrevet av Arild Feldborg med Einar Sissener som talende dør.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Øystein Ekroll: Moster, trygg hamn i tusen år, Fortidsminneforeningen, Boksenteret forlag, ISBN 82-7683-076-5 (s. 44)
- ↑ «fall-lem» i Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. (hentet september 2026).
- ↑ Hva gjør når innerdøren går opp av seg selv? | Swedoor
- ↑ «Einar Sissener - skuespiller» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. september 2026 fra
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ahlstrand, Jan Torsten.; Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0