Bojert
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Bojert er et mindre fartøy som ble brukt til kystfart i det nordlige Europa siden 1400-tallet. Det er en nederlandsk kystbåt under navnet boeier som fikk sin største utbredelse på 1600-tallet i Nordsjøen og Østersjøen. Den er nå en seilførende lystbåt.
Bojert som fraktefartøy
[rediger | rediger kilde]I et kopperstikk fra 1586 viser et klinkbygd skip med baugspyd, en mast forut på skroget og en lite mesanmast avbildet som en norsk bojert med et toppseil ovenfor spriseilet på masten. Bojertene var rundgattet og hadde en liten bakk oppbygget forut samt et overbygg akter.
De største norske bojertene som seilte over Nordsjøen, hadde en mindre mast med et latinerseil som på bojerten på kobberstikket fra 1586, de andre hadde bare én mast som førte spriseil.
De ble senere kravellbygd og rigget med smakkeseil (gaffelrigg) istedenfor toppseil og spriseil.
De nederlandske boeierne var en grunngående farkost med store sidekjøl (lebord) som kunne senkes ned i vannet for å redusere avdriften. En nær slektning av bojertene er den nederlandske boyer. De var populære som kystfarere for frakt og mye annet inkludert å opprettholde kommunikasjonene langs sjøvegene.
Bojertene kunne også benyttes som vaktskip med bestykning ombord, også benyttet som rekognoseringsfartøyer i sjøstridighetene på 1600-tallet. En typisk bestykket bojert hadde mellom 6 og 10 kanoner ombord. Som et krigsskip ble denne skipstypen hyppig benyttet på Østersjøen i krigene mellom Danmark-Norge og Sverige.
Bojert som lystbåt
[rediger | rediger kilde]Som skipstype for frakt gikk bojerten av bruk på slutten av 1600-tallet. Skipstypen ble gradvis forvandlet til lystbåter for personlig bruk av velstående personer på 1700-tallet på flere land, deriblant Sverige der den er kjent som boyert.
Denne båttypen som er en rundgattet fritidsbåt med høyt fribord, rett baugspyd og en mast med smakkeseil på et bredt og kort skrog, var populært på 1900-tallet. De er nå allment kjent som boeiere med hytte midtskips bak masten. De har store sidekjøler – svære bord som senkes ned i vannet.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Norsk Sjøfart Bind 1 Kapittel Norsk Sjøfart på 1600-tallet, Svein Molaug 1989 ISBN 82-09-10545-0
- Skeppet, Björn Landström 1961 ISBN 91-37-10287-7
