Bergsdalen
| Bergsdalen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Bergsdalen 60°34′06″N 5°55′59″Ø | |||
Bergsdalen er ei fjellbygd i Vaksdal kommune i Hordaland, med ca. 100 innbyggere, egen kirke og barneskole. Bergsdalsvassdraget er regulert og har fire kraftstasjoner. Hele fallhøyden i vassdraget er utnyttet foruten 30 meter.
Veien gjennom Bergsdalen var tidligere hovedforbindelse (tilsvarende dagens europavei 16) mellom Voss og Bergen. Tross intensiv utbedring var standarden en prøvelse for uerfarne sjåfører, med en mengde hårnålssvinger og vekslende veibredde som bare enkelte steder ga plass til midtstripe og to kjørefelter. Veien blir i dag stort sett brukt av lokalkjente og turister på jakt etter vakre omveier. Der er bare tre små tunneler, mot en mengde langs europaveien. Den mest kjente turveien i dalen er en lang sti (ca. 3 km) fra Bergsdalen til Høgabu, en turisthytte (890 moh.) som tilhører Bergen Turlag. Stien fortsetter fra hytten.[1]
Bergsdalen skal ha tilhørt «apostelgodset», dvs. leietaker under Apostelkirken i Bergen frem til reformasjonen, da klostergods ble inndradd til krongods.[2] Før veien ned til Dalekvam stod ferdig i 1898, gikk folk fra Bergsdalen over fjellet til Bolstad[3] for å kjøpe det de trengte av korn, salt, sild og tørrfisk. Byggemateriale ble slept på vinterføre. En krambod åpnet på Dalekvam da stedet ble industrialisert, og dit var nedoverbakke fra Bergsdalen - men mange steder måtte folk klatre i stiger festet i fjellet med jernbolter. Halvveis til Dale, i Storebotnen, gikk det bro over elven; men nede på Dale måtte de vasse over elven for å slippe å ta seg helt ned til neste bro, som lå ved Dalegården. Far og sønn (født i 1804 og 1842) dro for å handle på Dalekvam og tok seg hjemover med hver sin halvtønne korn på ryggen. Halvveis hjemme gled faren og brakk beinet. Han spjelket det selv, og så bar og slepte sønnen ham det bratte terrenget opp til Storefossen og hjem. Børene måtte de etterlate; sønnen måtte senere nedover igjen og hente dem.[4]
Bergsdalen hørte tidligere til Evanger herred, så når folket skulle til kirke, også barnedåp og gravferd, måtte de gå over fjellet til Bolstad og ro derfra over til Evanger kirke. En slik ferd tok flere dager, så hver gård inngikk avtale med en huslyd på Bolstad der de overnattet og hengte fra seg kirkeklærne sine. Det fikk derfor enorm betydning for folk i Bergsdalen da veien fra Dalekvam til Fosse - med jevn stigning på 10 % opp til Storefossen[5] - stod ferdig i 1898. I 1901 var det første gang et brudepar fra Bergsdalen kunne komme kjørende til vielse i Dale kirke; de kom med hest og stolkjerre, og brudefølget til fots. Hornmusikklaget på Dale møtte opp og spilte det siste stykket frem til kirken.[6]
På Søre Hamlagrø var det poståpneri og et lite hotell, åpnet i 1894 på stølen til gården Rykkje; siden revet, men kjent fra bilder tatt av fotografen Knud Knudsen med livsvarig medlemskap i turlaget.[7] I 1961 stod bilveien dit ferdig, og busselskapet overtok posttjenesten.[8]
Stedsnavn i Bergsdalen
[rediger | rediger kilde]- Rødland
- Småbrekke
- Kaldestad
- Hatlestad
- Berge
- Lid
- Brekke
- Øye
- Fosse
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Høgabu turisthytte», ut.no
- ↑ «Apostelgodset» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. juli 2026 fra
- ↑ «Bolstad», kringom.no
- ↑ Ragnhild Seim: «Minne frå livsferda», Gamalt frå Voss, hefte XXII, 1990, ISBN 0333-0869 (s. 22)
- ↑ Jørgen Pettersen: «Bergsdalen opp», 3. juni 2013, kondis.no
- ↑ Ragnhild Seim: «Minne frå livsferda», Gamalt frå Voss, hefte XXII, 1990 (s. 22-23)
- ↑ Morten Heiselberg: «På tur i Hamlagrøfjellene», uib.no
- ↑ Ragnhild Seim: «Minne frå livsferda», Gamalt frå Voss, hefte XXII, 1990 (s. 43)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Turforslag til Stølsheimen, Bergsdalen og Vossefjellene på DNT og NRKs nettsted ut.no Arkivert 17. oktober 2014 hos Wayback Machine.
- Osterfjord Reiselivslag: Bergsdalen – Ei levande jordbruksbygd Arkivert 18. mai 2005 hos Wayback Machine.
