Hopp til innhald

Serinus

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Serinus
Gulirisk (S. serinus)
Gulirisk (S. serinus)
Systematikk
Rike: Dyr Animalia
Rekkje: Ryggstrengdyr Chordata
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Klasse: Fuglar Aves
Orden: Sporvefuglar Passeriformes
Familie: Finkefamilien Fringillidae
Underfamilie: Carduelinae
Slekt: Serinus
Koch, 1816

Serinus er ei slekt av åtte små fugleartar i finkefamilien (Fringillidae) som lever i Vest-Asia, Europa og Afrika. Slekta vart oppretta i 1816 av den tyske naturforskaren Carl Ludwig Koch.[1][2] Namnet er nylatinsk og tyder «kanarigul».[3] Dette er ei av fleire slekter i finkefamilien der dei norske artsnamna har fellesnemninga irisk.[4]

Mange fleire artar vart tidlegare plasserte i denne slekta, men fylogenetiske studiar av mitokondrie-DNA og nukleært DNA viste at slekta var polyfyletisk.[5][6][7] Dette vart stadfesta i ein omfattande studie av finkefamilien publisert i 2012. Forfattarane føreslo å dele slekta i to monofyletiske grupper, eit forslag som vart godteke av International Ornithologists' Union. Slekta Serinus vart då avgrensa til gulirisk (S. serinus) og sju andre artar, medan ei større gruppe frå Afrika og Den arabiske halvøya vart plassert i den gjenoppliva slekta Crithagra.[8][9]

Serinus-artane er små sporvefuglar med kroppslengd på ca. 10,5 til 14 cm, typisk 12 cm. Dei fleste artane har meir eller mindre gult i fjørdrakta, fleire med mørke strek i lengderetning på rygg og kroppssider. Svarthovudirisk i Namibia og Sør-Afrika har ei mest avvikande fjørdrakt i svart, brunt og grått. Nebbet er typisk for finkar, kraftig, kort og rettpeikande. Alle artane syner varierande grad av kjønnsdimorfisme i fjørdrakt.

Dei fleste artane har sitt distinkte utbreiingsområde, men i sørlegaste Afrika finst både svarthovudirisk og krattirisk. Gulirisk har den nordlegaste utbreiinga og kan treffast lengst nord i Estland. Gulirisk har fråvære frå Skandinavia og Dei britiske øyane med eit unnatak for ein liten hekkebestand i søraustlege Skåne i Sverige. Raudpanneirisk (S. pusillus) lever frå Tyrkia til nordvestlege Kina og marginalt inn i Mongolia. I Himalaya finst denne arten opp til 4700 meter over havnivå.

Kanariirisk (S.canaria) er omfatta av fuglehandel og kan vere verdas mest kjente burfugl.[10]

Syriairisk (S. syriacus) er klassifisert som sårbar av Birdlife International, alle andre artar er livskraftige.

Artsoversyn

[endre | endre wikiteksten]

Medlemmar av Serinus i rekkjefølgje etter AviList v2025:[9] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[4]

BileteNorsk namnVitskapleg namnUtbreiing
KanariiriskSerinus canariaKanariøyane, Asorane og Madeira
GuliriskSerinus serinusSørlege og sentrale delar av Europa og Nord-Afrika
RaudpanneiriskSerinus pusillusAlpidane frå Anatolia til vestlege Himalaya
SyriairiskSerinus syriacusSyria, Libanon, Palestina, Jordan og Saudi-Arabia
SvarthetteiriskSerinus nigricepsEtiopia
SvarthovudiriskSerinus alarioLesotho, Namibia og Sør-Afrika
KrattiriskSerinus canicollisSørlege Afrika
GulkroneiriskSerinus flavivertexAustlege Afrika og Angola
  • Winkler, D. W.; Billerman, S. M.; Lovette, I. J. (2020). Billerman, S. M.; Keeney, B. K.; Rodewald, P. G.; Schulenberg, T. S. (red.). «Finches, Euphonias, and Allies (Fringillidae), version 1.0». Birds of the World Online. Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY. doi:10.2173/bow.fringi1.01. «Artskildringar for artane i Serinus»
Referansar
  1. ↑ Koch, Carl Ludwig (1816). System der baierischen Zoologie, Volume 1 (på tysk). Nürnberg. s. 228.
  2. ↑ Paynter, Raymond A. Jnr., red. (1968). Check-list of birds of the world, Volume 14. Vol. 14. Cambridge, Massachusetts: Museum of Comparative Zoology. s. 208.
  3. ↑ Jobling, James A. (2010). The Helm Dictionary of Scientific Bird Names. London, United Kingdom: Christopher Helm. s. 354. ISBN 978-1-4081-2501-4.
  4. 1 2 «Norske navn på verdens fugler». Norsk navnekomité for fugl (NNKF). 26.10.2025. {{cite web}}: Check date values in: |dato= (hjelp)
  5. ↑ Arnaiz-Villena, A.; Alvarez-Tejado, M.; Ruiz-del-Valle, V.; García-de-la-Torre, C.; Varela, P.; Recio, M.; Ferre, S.; Martinez-Laso, J. (1999). «Rapid Radiation of Canaries (Genus Serinus)». Molecular Biology and Evolution. 16 (1): 2–11. doi:10.1093/oxfordjournals.molbev.a026034.
  6. ↑ Ryan, P.G.; Wright, D.; Oatley, G.; Wakeling, J.; Cohen, C.; Nowell, T.L.; Bowie, R.C.K.; Ward, V.; Crowe, T.M. (2004). «Systematics of Serinus canaries and the status of Cape and Yellow-crowned Canaries inferred from mtDNA and morphology». Ostrich. 75 (4): 288–294. Bibcode:2004Ostri..75..288R. doi:10.2989/00306520409485457. S2CID 84396955.
  7. ↑ Nguembock, B.; Fjeldså, J.; Couloux, A.; Pasquet, E. (2009). «Molecular phylogeny of Carduelinae (Aves, Passeriformes, Fringillidae) proves polyphyletic origin of the genera Serinus and Carduelis and suggests redefined generic limits». Molecular Phylogenetics and Evolution. 51 (2): 169–181. Bibcode:2009MolPE..51..169N. doi:10.1016/j.ympev.2008.10.022. PMID 19027082.
  8. ↑ Zuccon, Dario; Prŷs-Jones, Robert; Rasmussen, Pamela C.; Ericson, Per G.P. (2012). «The phylogenetic relationships and generic limits of finches (Fringillidae)» (PDF). Molecular Phylogenetics and Evolution. 62 (2): 581–596. Bibcode:2012MolPE..62..581Z. doi:10.1016/j.ympev.2011.10.002. PMID 22023825. Arkivert frå originalen (PDF) 2018-09-26. Henta 14.03.2026. {{cite journal}}: Check date values in: |access-date= (hjelp)
  9. 1 2 AviList Core Team. 2025. «AviList: The Global Avian Checklist, v2025». AviList: The Global Avian Checklist © 2025 by AviList Core Team is licensed under CC BY 4.0. doi:10.2173/avilist.v2025.{{cite web}}: CS1 maint: numeric names: authors list (link)
  10. ↑ Clement, P. (2020). «Island Canary (Serinus canaria), version 1.0». Birds of the World Online. Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY. doi:10.2173/bow.comcan.01.

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]
Commons har multimedium som gjeld: Serinus