skorpion som held ei lita øgle som ho har rive av halen på
Skorpionar er rovdyr, og dei et insekt og andre små dyr. Dei brukar klørne til å halde og rive opp byttet med. Den giftige brodden på halen blir brukt både til angrep og forsvar.
Foto av malaysisk jungelskorpion
Av /Shutterstock.
skorpion med mange bitte små ungar på ryggen
Hoene ber ungane med seg på ryggen til ungane har skifta hud éin gong.
Foto av skorpion med ungar
Av /Shutterstock.

Skorpionar er små dyr med store klør framme ved hovudet. Kroppen er avlang, og dei har ein giftbrodd på halen. Skorpionar tilhøyrer edderkoppdyra.

Det er ca. 1500 artar skorpionar i verda. Dei fleste lever i tropane, men det finst skorpionar så langt nord som Storbritannia. Det finst ikkje skorpionar i Noreg.

Mosskorpioner (edderkoppdyr) og vasskorpionar (teger) liknar ekte skorpionar, men dei har ikkje hale med brodd.

Beskriving

Skorpionar har blank skjeletthud, med tydelege ledd og åtte bein. Dei fleste er svarte eller brune i dagslys, men om ein lyser på dei i mørket, reflekterer dei ultrafiolett lys.

Skorpionar held bakkroppen med brodd i ein boge over kroppen. Framme ved hovudet sit det store klør med klosakser som dei brukar til å halde fast byttedyr med. Dei har to til fem par med små punktauge på sida av hovudet. Skorpionar er 1,3–20 centimeter lange.

Levevis

foto av skorpion mot kvit bakgrunn
Det er ca. 30 artar skorpionar som kan vere farlege for menneske. Denne skorpionen tilhøyrer ei av gruppene med svært giftige artar.
Foto av skorpion
Av /Shutterstock.

Skorpionar er rovdyr som er mest aktive om natta. Om dagen gøymer dei seg ofte under steinar og i mørke holrom. Skorpionar jaktar på insekt og andre små dyr. Dei brukar gifta si både til angrep og forsvar. Nokre artar brukar klosaksene til å avlive byttet. Gifta inneheld stoff (enzym) som gjer maten meir flytande.

Mange skorpionar trivst tett på menneske og kan kome inn i hus og andre bygningar. Det er omtrent 30 artar som er dødelege for menneske.

Skorpionar blir vanlegvis tre til fem år gamle. Dei utviklar seg sakte og har lange liv samanlikna med insekt og edderkoppar. Nokre artar kan bli 10–15 år gamle.

Formeiring

Når ein hann vil pare seg, lagar han ein pakke med sædceller som han legg på bakken. For å lokke hoa, bruker han luktstoff. Når ei hoe dukkar opp, «leier» han henne med klørne over denne pakken. Etter at hoa er befrukta, må hannen flykte for at ho ikkje skal ete han.

Skorpionar føder levande ungar. Dei legg ikkje egg slik mange edderkoppdyr og insekt gjer. Egga blir klekte inne i mora. Ungane liknar dei vaksne når dei kjem ut, men er små og lyse. Dei klatrar opp på ryggen til mora og blir der til dei har skifta hud for fyrste gong.

Alle skorpionar må skifte skjeletthud for å vekse.

Historie

Skorpionar er gamle dyr som fanst for 400 millionar år sidan. Dei tidlege skorpionane levde antakeleg i vatn.

Les meir i Vesle norske leksikon

Faktasjekk av

Jon Kristian Skei
Dr.scient. i ferskvannsøkologi