Foto fra stortingssalen.
PÄ mÞter i Stortinget har representantene stemmerett. De trykker pÄ grÞnn eller rÞd knapp for Ä stemme for eller imot et forslag.
Stortingssalen med representanter
Av /NTB.

Stortinget er Norges nasjonalforsamling. Nasjonalforsamling er en gruppe mennesker som er valgt av innbyggerne i et land til Ă„ styre landet. Et annet ord for land er nasjon, og forsamling er et annet ord for gruppe.

169 mennesker fra hele landet blir valgt til Ä vÊre med i Stortinget i fire Är, helt til neste stortingsvalg. Det er de som styrer Norge.

Sammen bestemmer de hvilke lover som skal gjelde, og hvordan landet Norge skal tjene, fordele og bruke pengene sine.

Stortinget er ogsÄ navnet pÄ en bygning i Oslo. Der har de som er valgt til Stortinget, arbeidsplassen sin. Det kalles «Ä sitte pÄ Stortinget».

Stortingsvalg

Hvert fjerde Är kan alle norske statsborgere over 18 Är stemme pÄ dem de vil skal sitte der. Det kalles stortingsvalg.

De som blir valgt til Stortinget, kalles representanter eller stortingsrepresentanter. De skal representere, altsÄ snakke for, alle som har stemt pÄ dem. Samtidig er de vanligvis valgt for et politisk parti. Et politisk parti er mennesker som er enige om de viktigste politiske spÞrsmÄlene.

Arbeidet i Stortinget

Foto av Gharahkhani i den spesielle presidentstolen i stortingssalen. Han har pÄ dressjakke og slips.  Foran ham er et bord der det stÄr en mikrofon og ligger en hammer i tre, en mÞteklubbe.
Stortingspresidenten er den Þverste lederen for arbeidet i Stortinget. Hen leder blant annet debatter i stortingssalen. Siden november 2021 er Masud Gharahkhani stortingspresident. Bildet er fra en spÞrretime i Stortinget. I spÞrretimen kan stortingsrepresentantene stille spÞrsmÄl til medlemmer av regjeringen.
Masud Gharahkhani
Av /NTB.

NÄr Stortinget samles, diskuterer de politiske partiene med hverandre. Hver hÞst skal de legge en plan for hvordan pengene skal brukes neste Är. Denne planen kalles statsbudsjettet.

Om vÄren ser Stortinget om det har skjedd ting i Norge eller verden som gjÞr at de mÄ endre planen. Det kan for eksempel vÊre at strÞmmen har blitt veldig dyr, sÄ folk trenger penger til Ä betale regningen. Et annet eksempel er at det har blitt krig i et land som trenger nÞdhjelp.

Stortinget diskuterer hvilke lover som bÞr gjelde. Noen ganger gjÞr de smÄ forandringer i lovene. Andre ganger lager de helt nye lover, eller bestemmer at noen lover ikke skal gjelde lenger.

NÄr representantene er ferdige med Ä diskutere en sak, stemmer de over de forskjellige forslagene. Hvis mer enn halvparten stemmer for, lager de et vedtak. Da er saken blitt bestemt. Hvis noen vil forandre Grunnloven, mÄ 2/3 av representantene stemme for.

Stortinget og regjeringen

Etter hvert stortingsvalg fÄr én representant ansvaret for Ä lage en regjering. Hen blir statsminister. Statsministeren velger hvem som skal vÊre med i regjeringen.

Makten i Norge

17. mai 1814 bestemte Riksforsamlinga pÄ Eidsvoll at Norge skulle styres av et Storting som representerte folket. I midten stÄr Christian Magnus Falsen. Til hÞyre for ham sitter Wilhelm F. K. Christie. Dette bildet er malt av Oscar Wergeland og henger nÄ pÄ Stortinget.
Eidsvold 1814
Av .

Regjeringen skal jobbe for at det Stortinget bestemmer skjer. Stortinget bestemmer hvilke lover som gjelder, og kan endre eller lage nye lover. NÄr noen bryter lovene, er det domstolene som skal bestemme om de skal straffes, og hva slags straff de skal fÄ. Makten i Norge er altsÄ delt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene. Denne ordningen kalles maktfordelingsprinsippet.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Dag Einar Thorsen
FĂžrsteamanuensis i statsvitenskap, Ph.d., Universitetet i SĂžrĂžst-Norge