komma

See also: Komma

Afrikaans

Etymology

From Dutch komma, from French comma, from Latin comma, from Ancient Greek κόμμα (kómma).

Noun

komma (plural kommas, diminutive kommatjie)

1. comma

Danish

Etymology

From Ancient Greek κόμμα (kómma).

Noun

komma n (singular definite kommaet, plural indefinite kommaer)

1. a comma (punctuation mark)

Declension

Declension of komma

neuter gender	singular		plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	komma	kommaet	kommaer	kommaerne
genitive	kommas	kommaets	kommaers	kommaernes

References

• “komma” in Den Danske Ordbog

Dutch

Etymology

Borrowed from French comma, from Latin comma, from Ancient Greek κόμμα (kómma).

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈkɔ.maː/

• Audio:

  (file)

• Hyphenation: kom‧ma
• Rhymes: -ɔmaː

Noun

komma f (plural komma's, diminutive kommaatje n)

1. comma

Derived terms

• Duitse komma
• gotische komma
• kommagebruik
• kommavlinder
• puntkomma

Descendants

• Afrikaans: komma
• → Indonesian: koma
• → Papiamentu: kòma
• → Sranan Tongo: koma
• → West Frisian: komma

Faroese

Etymology

From Latin comma (“a comma”), from Ancient Greek κόμμᾰ (kómmă).

Noun

komma n (genitive singular komma, plural kommu)

1. (punctuation marks) a comma (,)

Declension

n1	singular		plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	komma	kommað	kommu, kommur	kommuni
accusative	komma	kommað	kommu, kommur	kommuni
dative	komma	kommanum	kommum	kommunum
genitive	komma	kommans	kommna	kommnanna

Derived terms

• kommaseting
• kommavilla

Finnish

Etymology

Learned borrowing from Latin comma, from Ancient Greek κόμμα (kómma).

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈkomːɑ/, [ˈko̞mːɑ̝]
• Rhymes: -omːɑ
• Syllabification^(key): kom‧ma
• Hyphenation^(key): kom‧ma

Noun

komma

1. (music) comma

Declension

Inflection of komma (Kotus type 10/koira, no gradation)
nominative		komma	kommat
genitive		komman	kommien
partitive		kommaa	kommia
illative		kommaan	kommiin
		singular	plural
nominative		komma	kommat
accusative	nom.	komma	kommat
	gen.	komman
genitive		komman	kommien kommain rare
partitive		kommaa	kommia
inessive		kommassa	kommissa
elative		kommasta	kommista
illative		kommaan	kommiin
adessive		kommalla	kommilla
ablative		kommalta	kommilta
allative		kommalle	kommille
essive		kommana	kommina
translative		kommaksi	kommiksi
abessive		kommatta	kommitta
instructive		—	kommin
comitative		See the possessive forms below.

Possessive forms of komma (Kotus type 10/koira, no gradation)

first-person singular possessor singular plural nominative kommani kommani accusative nom. kommani kommani gen. kommani genitive kommani kommieni kommaini rare partitive kommaani kommiani inessive kommassani kommissani elative kommastani kommistani illative kommaani kommiini adessive kommallani kommillani ablative kommaltani kommiltani allative kommalleni kommilleni essive kommanani komminani translative kommakseni kommikseni abessive kommattani kommittani instructive — — comitative — kommineni second-person singular possessor singular plural nominative kommasi kommasi accusative nom. kommasi kommasi gen. kommasi genitive kommasi kommiesi kommaisi rare partitive kommaasi kommiasi inessive kommassasi kommissasi elative kommastasi kommistasi illative kommaasi kommiisi adessive kommallasi kommillasi ablative kommaltasi kommiltasi allative kommallesi kommillesi essive kommanasi komminasi translative kommaksesi kommiksesi abessive kommattasi kommittasi instructive — — comitative — komminesi first-person plural possessor singular plural nominative kommamme kommamme accusative nom. kommamme kommamme gen. kommamme genitive kommamme kommiemme kommaimme rare partitive kommaamme kommiamme inessive kommassamme kommissamme elative kommastamme kommistamme illative kommaamme kommiimme adessive kommallamme kommillamme ablative kommaltamme kommiltamme allative kommallemme kommillemme essive kommanamme komminamme translative kommaksemme kommiksemme abessive kommattamme kommittamme instructive — — comitative — komminemme second-person plural possessor singular plural nominative kommanne kommanne accusative nom. kommanne kommanne gen. kommanne genitive kommanne kommienne kommainne rare partitive kommaanne kommianne inessive kommassanne kommissanne elative kommastanne kommistanne illative kommaanne kommiinne adessive kommallanne kommillanne ablative kommaltanne kommiltanne allative kommallenne kommillenne essive kommananne komminanne translative kommaksenne kommiksenne abessive kommattanne kommittanne instructive — — comitative — komminenne third-person possessor singular plural nominative kommansa kommansa accusative nom. kommansa kommansa gen. kommansa genitive kommansa kommiensa kommainsa rare partitive kommaansa kommiaan kommiansa inessive kommassaan kommassansa kommissaan kommissansa elative kommastaan kommastansa kommistaan kommistansa illative kommaansa kommiinsa adessive kommallaan kommallansa kommillaan kommillansa ablative kommaltaan kommaltansa kommiltaan kommiltansa allative kommalleen kommallensa kommilleen kommillensa essive kommanaan kommanansa komminaan komminansa translative kommakseen kommaksensa kommikseen kommiksensa abessive kommattaan kommattansa kommittaan kommittansa instructive — — comitative — kommineen komminensa

Anagrams

• kammo

German

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈkɔma/
• Homophone: Komma

Contraction

komma

1. (informal, nonstandard spelling) contraction of komm +‎ mal

Icelandic

Etymology

Borrowed from Latin comma (“comma”).

Pronunciation

• IPA^(key): [ˈkʰɔm(ː)a]
• Rhymes: -ɔmːa

Noun

komma f (genitive singular kommu, nominative plural kommur)

1. (punctuation marks) a comma (,)

Declension

Declension of komma (feminine)

	singular		plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	komma	komman	kommur	kommurnar
accusative	kommu	kommuna	kommur	kommurnar
dative	kommu	kommunni	kommum	kommunum
genitive	kommu	kommunnar	komma	kommanna

Derived terms

• kommusetning
• kommustilling
• kommuvilla

Norwegian Bokmål

Etymology 1

Borrowed from Ancient Greek κόμμα (kómma, “piece cut off; clause, section of text”), formed from κόπτω (kóptō, “to strike, cut off”) with the deverbal noun-forming suffix -μα (-ma). The original sense was “a piece cut off”, subsequently “a clause or short section of text”; the punctuation sense developed from the mark used to separate such textual sections.

Compare Norwegian Nynorsk komma, Danish komma, Swedish komma, Icelandic komma, Faroese komma, Dutch komma, German Komma and English comma.

Pronunciation

• IPA^(key): /¹kɔmːa/, [ˈkɔ́mːa]
• Rhymes: -ɔmːa
• Hyphenation: kom‧ma

Noun

komma n (definite singular kommaet, indefinite plural komma or kommaer, definite plural kommaene)

1. (orthography) a comma (`,`), a punctuation mark used between sentences, clauses or other parts of a sentence

   Vi setter komma mellom leddene i en oppramsing. ― We put commas between the items in a list.

   • (Can we date this quote?), Conrad N. Schwach, Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem, page 21:

     opramseren berørte ved hver sats mellem commatarne [i reglen] en haand

     with each clause between the commas, the reciter generally touched one hand

   • (Can we date this quote?), Henrik Ibsen, Samlede verker, volume XV, page 293:

     kommaerne, der dog skulde staa som diktionens gjærdestave, forstaar [kunstnerinnen] især med en mærkværdig lethed at sætte over

     the commas, which ought to stand like the boundary posts of diction, the artist manages to leap over with remarkable ease

   • 1916, Clara Tschudi, Goethes Moder, page 4:

     komma synes hun ikke at kjende; derimod ynder hun tankestreger, som hun sætter paa alle mulige steder, hvor de ikke hører hjemme

     she seems not to know the comma; on the other hand, she favours dashes, which she places everywhere they do not belong

   • 1976, Aksel Sandemose, “Den norske revolusjon”, in Bakom står hin Onde og hoster så smått, page 60:

     nordmannen har fått blikket flyttet bort fra kommaer, stavefeil, skrivemåter og all slags flisespikkeri. Han går direkte til innholdet

     the Norwegian's attention has been shifted away from commas, spelling mistakes, spellings and every sort of nitpicking. He goes directly to the content

   • 2004, Per Petterson, Månen over Porten, page LBK:

     en to timers lang og lystig diskusjon om plasseringa av et komma

     a two-hour-long and cheerful discussion about the placement of a comma

   • 2010, Hans Olav Lahlum, Menneskefluene, page LBK:

     hele Konrad Jensens bokmanus var skrevet uten et komma

     Konrad Jensen's entire book manuscript was written without a comma

   1. (grammar) a clause, passage or part of a sentence ending with a comma
      • (Can we date this quote?), Henrik Wergeland, Samlede Skrifter, volume IV,3, page 230:

        det intolerante komma i § 92

        the intolerant clause in section 92

2. (mathematics) a decimal separator; the comma separating the integer and fractional parts of a decimal number

   3,8 leses «tre komma åtte». ― 3.8 is read as “three point eight”.

3. a comma used as a separator in numerical notation, including large numbers, clock times and monetary amounts
   • 2000, Trude Marstein, Plutselig høre noen åpne en dør, page 91:

     barnet mitt har feber, førti komma seks viser termometeret, temperaturen har sunket null komma tre

     my child has a fever; the thermometer shows forty point six, and the temperature has fallen by zero point three

   • 2001, Kjell Ola Dahl, Mannen i vinduet, page LBK:

     nittini komma ni prosent [sikkert]

     ninety-nine point nine percent certain

   • 2004, Knut Nærum, En himmel full av stjerner, page LBK:

     en komma tre millioner seere

     one point three million viewers

4. (music) a comma-shaped breath mark placed above the staff to indicate a short pause between two musical phrases

   Synonym: cesur

5. (music) a comma, a minute interval arising from a difference between musical tuning systems

   det pytagoreiske komma ― the Pythagorean comma

6. (figuratively) a very small or insignificant amount; nothing
   • 2001, Jan Christopher Næss, Jotapata, page LBK:

     ingenting jeg kunne gjøre … ville endre et komma

     nothing I could do … would change a thing

   (ikke) så mye som et komma: practically nothing; not so much as the smallest amount

   • 1988, Lars Saabye Christensen, Herman, page LBK:

     ballen treffer gulvet, uten at Herman har rørt seg så mye som et komma

     the ball hits the floor without Herman having moved in the slightest

   • 2003, Pål Gerhard Olsen, Pinse, page LBK:

     hun som aldri har skrevet så mye som et komma før

     she, who has never written so much as a comma before

   null komma null: (colloquial) nothing; no time at all

   null komma niks: (colloquial) nothing

Derived terms

• desimalkomma
• kommafeil
• kommaregel
• kommasetting

Related terms

• kommatere (“to insert commas”)

Etymology 2

See the etymology of the corresponding lemma form.

Alternative forms

• kommene (alternative definite plural)

Pronunciation

• IPA^(key): /²kɔmːa/, [ˈkɔ̂mːǎ]
• Rhymes: -ɔmːa
• Hyphenation: kom‧ma

Noun

komma n pl

1. definite plural of komme (“coming; arrival; advent”)

References

• “komma” in The Bokmål Dictionary.
• “komma” in Norwegian Academy Dictionary (NAOB).
• “komma”, in Store norske leksikon‎^[1], (Can we date this quote?)
• “komma (mikrointervall)”, in Store norske leksikon‎^[2], (Can we date this quote?)

Norwegian Nynorsk

Etymology 1

From Ancient Greek κόμμα (kómma).

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈkʊmːɑ/, /ˈkɔmːɑ/

Noun

komma n (definite singular kommaet, indefinite plural komma, definite plural kommaa)

1. comma

Derived terms

• desimalkomma

Etymology 2

Pronunciation

• IPA^(key): /²kɔmːɑ/

Verb

komma (present tense kjem, past tense kom, past participle komme, passive infinitive kommast, present participle kommande, imperative kom)

1. alternative form of koma

References

• “komma” in The Nynorsk Dictionary.

Swedish

Pronunciation

• IPA^(key): /²kɔma/, [²kʰɔmːa]

• Audio:

  (file)

Etymology 1

From Old Swedish koma, from Old Norse koma, from Proto-Germanic *kwemaną, from Proto-Indo-European *gʷem-. Sense 3 is probably a semantic loan from English come.

Verb

komma (present kommer, preterite kom, supine kommit, imperative kom)

1. to come (to move nearer)

   Låt den rätte komma in ― Let the right one come in

   • 1973, Ted Gärdestad, “Come Give Me Love”, in Ted‎^[3]:

     Kom ge mig världen. Kom ge mig fred. Kom sänk ditt huvud. Och lägg dig ned. Kom ge mig kroppen. Kom ge mig allt som du har. Och jag ska stanna kvar.

     Come give me the world. Come give me peace. Come lower your head. And lie down [lay yourself down]. Come give me the body. Come give me everything that you have. And I will stay.

2. to come (to arrive, to appear)

   Tiden är kommen. ― The time has come.

   • 2000, 1973 års bibelkommission [The Swedish Bible Commission of 1973], “Matteusevangeliet [Matthew] 5:17”, in Bibel 2000‎^[4], © Svenska Bibelsällskapet, accessed at Bible.com, archived from the original on 10 February 2026:

     Tro inte att jag har kommit för att upphäva lagen eller profeterna. Jag har inte kommit för att upphäva utan för att uppfylla.

     Do not think that I have come to abolish the Law or the Prophets. I have not come to abolish but to fulfill.

4. (colloquial) to come (to orgasm)

   Jag kommer ― I'm coming

   • 2021 March 12, Kristoffer Appelquist, episode 7, in Svenska nyheter [Swedish news]^[5], SVT1, 2:14:

     Om du inte vågar komma till sjukhuset så behöver du ju inte komma på sjukhuset heller, som jag alltid brukar säga.

     If you don't dare come to the hospital, you obviously don't need to come at the hospital either, as I tend to say.

5. (transitive) to make (to cause to do)
   • 1899, Selma Lagerlöf, En herrgårdssägen [The Tale of a Manor]‎^[6], Albert Bonniers förlag, accessed at Litteraturbanken.se, courtesy of Göteborgs universitetsbibliotek, archived from the original on 10 February 2026:

     [Buketten] kom henne att tänka mildare tankar om fostermodern än någonsin förr.

     The bouquet made her think more fondly of her foster mother than ever before.

   • 1905, Hjalmar Söderberg, Doktor Glas [Doctor Glas]‎^[7], Albert Bonniers förlag, accessed at Litteraturbanken.se, courtesy of Göteborgs universitetsbibliotek, archived from the original on 10 February 2026:

     Att hon möter hans begär med kyla och olust kan aldrig ett ögonblick komma honom att [tvivla] på sin »rätt».

     That she meets his desires with frigid distaste can never for a moment make him doubt his "rights".

Usage notes

Used in the present tense together with a main verb in the infinitive (with infinitive mark) to express the future tense (mainly the "will future"). The meaning matches English "will come to" (except in tone), expressing an inevitability. Compare ska.

att tala (“to speak”) → kommer att tala (“will (come to) speak”)

Conjugation

Conjugation of komma (class 4 strong)

	active		passive
infinitive	komma		kommas
supine	kommit		kommits
imperative	kom		—
imper. plural1	kommen		—
	present	past	present	past
indicative	kommer	kom	koms, kommes	koms
ind. plural1	komma	kommo	kommas	kommos
subjunctive2	komme	komme	kommes	kommes
present participle		kommande
past participle		kommen

¹ Archaic. ² Dated. See the appendix on Swedish verbs.

Derived terms

• ankomma, ankomst
• avkomma
• bekomma
• efterkomma
• förekomma
• förkomma
• inkomma, inkomst
• kom igen
• komma att
• komma bort
• komma fram
• komma hem
• komma ihop sig
• komma ihåg
• komma in
• komma på
• komma sig för
• komma till
• komma tillbaka
• komma undan
• komma ut
• komma åt
• komma överens
• komsi
• utkomst
• välkommen
• återkomma
• överkomma, komma över

Etymology 2

From Latin comma, from Ancient Greek κόμμα (kómma), from κόπτω (kóptō, “to cut”).

Noun

komma n

1. a comma (punctuation mark)

   Synonym: kommatecken

   Oxford-komman används inte på svenska.

   Oxford commas are not used in Swedish.

2. a decimal comma (decimal separator) (translated as "point" when reading out a number)

   Synonym: decimalkomma

   Priset har stigit med 6,5% (sex komma fem procent).

   The price has increased by 6.5% (six point five percent).

Declension

Declension of komma

		nominative	genitive
singular	indefinite	komma	kommas
	definite	kommat	kommats
plural	indefinite	komman	kommans
	definite	kommana	kommanas

Derived terms

• kommafel
• kommatera

References

• “komma”, in Svenska Akademiens ordböcker [Dictionaries of the Swedish Academy] (in Swedish)
• komma in Elof Hellquist, Svensk etymologisk ordbok (1st ed., 1922)

West Frisian

Etymology

Borrowed from Dutch komma, from French comma, from Latin comma, from Ancient Greek κόμμα (kómma).

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈkoma/

Noun

komma c (plural komma's)

1. comma

   Synonym: skrapke

Further reading

• “komma”, in Wurdboek fan de Fryske taal (in Dutch), 2011